Nyheter

Den jødiske Muhammed

Da Muhammed måtte forlate Mekka, dro han til de som også trodde på én Gud: Jødene i Yatrib.

«Khaybar», ropte unge muslimer som demonstrerte mot Israel i Oslo for to år siden. Det samme ordet brukte Ubaydullah Hussain under Gazakrigen i fjor. Det refererer seg til profeten Muhammeds seier over den jødiske byen Khaybar i 629.

Men hvordan hadde det seg at det var en jødisk by midt i den arabiske ørken?

I boken The story of the Jews, som kom ut i fjor, forteller professor Simon Schama historien om det jødiske Arabia og relasjonen til profeten som ble grunnleggeren av islam.

Jødisk Arabia

I hundreårene før Muhammed lå de jødiske byene tett på den arabiske halvøya. Den sterkeste makten i Arabia var kongeriket Himyar, som lå der Jemen i dag ligger. Herskerne var jødiske, og ifølge Schama er det flere funn som tyder på at jødedommen ble praktisert i store deler av befolkningen.

LES OGSÅ: Arabiske jøder gjennom tusen år

Aden var stort sett jødisk, og nordover langs kysten av Rødehavet lå på rekke og rad byer som enten var jødiske eller der store deler av befolkningen var jøder. Den jødiske Banu Nadir-stammen dominerte Yatrib, som senere er blitt kjent under navnet Medina. Den festningsaktige ørkenbyen Khaybar var dominert av sine tre tårn, som ble kontrollert av hver sin jødiske stamme.

Misjonerende

Når det var så mange jøder i Arabia, skyldtes det ikke en storstilt utvandring fra Israel. De fleste jødene var etniske arabere som var omvendt til jødedommen.

I vår tid er ikke jødene kjent for å være misjonerende. Det var annerledes ved begynnelsen av vår tidsregning. Makkabeerne, som styrte Israel tre-fire mannsaldre før Jesu tid, drev aktiv misjons- og erobringsvirksomhet. De omvendte blant annet edomittene som bodde sørøst for Dødehavet. Den mest kjente av dem er kong Herodes.

Det var altså jødiske arabere dette dreier seg om. De snakket arabisk og levde som andre arabere – bortsett fra det som fulgte av religionens krav til levevis. De jødiske klanene levde blant klaner med annen tro, stort sett ulike former for polyteisme.

Monoteismen

Så dukket det altså opp en karismatisk predikant ved navn Muhammed, som preket troen på den ene Gud. I hjembyen Mekka ble han avvist, også av sin egen stamme. Han reiste med sine tilhengere til Yatrib i 622 – det som er blitt år 0 i muslimenes tidsregning.

Var det tilfeldig at han valgte å dra til en jødisk-dominert by? Eller var det fordi han regnet med å bli tatt godt imot av folk som trodde på det samme som ham – den ene sanne Gud?

«Historisk sett er det mye som taler for å klassifisere kjernen i Muhammeds læresetninger som essensielt jødiske», skriver professor Schama. Ikke bare troen på én usynlig og allmektig Gud, men også forbudet mot svinekjøtt og kjøtt med blodet i og flere andre slike regler var felles. Muhammed påbød at man skulle be i retning Jerusalem.

Massakren

Men Muhammed kom også med sine egne åpenbaringer, som han hevdet å ha direkte fra Gud. Han hadde en annen versjon enn Torahen (det kristne nå kaller Det gamle testamentet), blant annet av historiene om Abraham og Moses. Det førte til at jødene avviste ham som en vranglærer.

LES OGSÅ: Bruker Koranen mot ekstremt islam

Muhammed ble provosert, noe som reflekteres i krigerske tekster mot jødene i Koranen. Han forandret bønneretningen til Mekka.

Qurrayza-klanen, en av de jødiske klanene i Yatrib, hadde inngått forbund med Muhammeds fiender i Mekka for å drive ham vekk. Muhammed regnet dette som forræderi, og alle klanens menn ble drept, mens kvinnene og barna ble slaver.

Khaybar

Muhammed kjempet om makten i Arabia, og Khaybar sluttet seg til hans motstandere. Noen muslimer tok seg inn i byen ved å late som de var gjester og myrdet lederne for Abu Nadir-stammen.

Men de andre jødene fikk fortsatt bo både i Medina og i resten av Arabia under Muhammed, og de fikk beholde sin tro uten å bli ekskludert fra samfunnet. Det var Muhammeds etterfølger Umar I som bestemte at bare muslimer fikk bo i det hellige landet Arabia. Men Umar var også den som lot jødene få vende tilbake til Jerusalem etter at han hadde erobret byen fra de kristne.

Og i Jemen fortsatte jødene å bo, helt til de måtte rømme etter at staten Israel var opprettet i 1948.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Bevis

Khaybar og Yatrib-massakren brukes av muslimer for å bevise jøders foræderske karakter, og av andre for å bevise at islam vil utrydde jødene. Men å ta hendelser ut av sin historiske sammenheng og gjøre dem til evige sannheter, er farlig.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter