Religion

Den farlige
 religionen

Hvorfor reageres det på at Jonas Gahr Støre er åpen om sin kristne tro når alle hans forgjengere var åpne om sin manglende tro?

Det er historisk. Det er veldig spesielt, sier veteranredaktør Arne Strand i Dagsavisen om at Arbeiderpartiets leder snakket om kristen tro i Sarons Dal.

«Enda en uheldig sammenblanding av stat og religion. Sekularisering på alle nivåer er en nødvendighet for en demokratisk og fri stat!» «Støre som leder landets største parti burde vise bedre dømmekraft.» Dette er noen av de mer moderate kommentarene på Levi Fragells Facebook-profil – der humanetikeren og Arbeiderparti-medlemmet protesterte mot Støres opptreden hos Rune Edvardsen.

LES OGSÅ: – KrF og Ap har nærmet seg hverandre

Solberg

Noen tilsvarende storm har ikke Erna Solbergs deltakelse i Sarons Dal vakt. Det kan selvsagt skyldes at hun ikke møtte opp og sto på plattformen. Men hun sendte en videohilsen, som også ligger på Sarons Dals nettsider sammen med et bilde av Solberg sammen med Sten ­Sørensen fra ledelsen i Sarons Dal.

Følg spalten på Facebook og Twitter!

Nå er ikke statsministeren like klar i sin bekjennelse som Arbeiderparti-lederen. Hun sier hun har et litt «til og fra-forhold» til kirken, og at hun betrakter ­Bibelen som et kulturuttrykk og noe hun ikke tror bokstavelig på. Så hun hadde vel falt gjennom på samme podium som Støre og Hareide.

Men Solberg har en interessant observasjon: «Den største utfordringen vi har er egentlig mellom de som tror, og de som er sekulære og som ikke tror, og som egentlig har litt overtaket i den offentlige debatten i Norge.»

LES OGSÅ: På KrFs jaktmarker

Sekulært overtak

Der ligger nok noe av forklaringen på reaksjonene Støre møter. Det er de sekulære som har hatt overtaket i offentligheten. Greit nok at folk som Knut Arild Hareide holder på med tro i sin nisje. Men den politiske ledelsen skal være sekulær. Særlig gjelder det Arbeiderpartiet.

Levi Fragell har hentet fram et gammelt utklipp fra Vårt Land, fra den gangen Fragell var journalist her i avisen. Han hadde laget sommerintervju med statsminister Einar Gerhardsen. Men selv om det var Vårt Land, ville ikke Gerhardsen si noe om tro. «Jeg uttaler meg ikke om slike spørsmål», sa landsfaderen.

Gro Harlem Brundtland avviste flere ganger å stille opp i Min tro-intervju med Vårt Land, og det samme gjorde Jens Stoltenberg. Jonas Gahr Støre har stilt opp to ganger.

Nå var det ingen hemmelighet at ingen av de tidligere parti­lederne hadde noen religiøs tro. Men de fulgte parolen «tro er en privatsak». Det er neppe tilfeldig at det var en muslim som avlyste denne parolen. «Tro er ikke noen privatsak», sa Hadia Tajik da hun mottok innstillingen fra Stålsettutvalget.

Det er islam som har brakt religionen tilbake i det offentlige rom i Norge. For muslimer er islam en offentlig sak. Deres tro synes på en helt annen måte, og dermed kommer også annen tro tydeligere til syne.

At tro er en privatsak, innebærer at det sekulære dominerer offentligheten. Å være ikke-troende framstår som nøytralt og normalt. Å ha en tro og gi uttrykk for det, er å være partisk. En partileder som tror, kan ikke representere hele partiet. Men de som tror, kan godt være representert av en partileder som ikke tror. Det er logikken i Støre-saken. Ikke-tro er nøytralt, tro er partisk.

LES OGSÅ: Her debuterer Støre på kristenstevne

Statskirken

I USA framstår det som normalt at politiske ­ledere gir klart uttrykk for en kristen tro. Samtidig har USA et klart skille mellom kirke og stat. I Norge er det motsatt: Staten har et spesielt forhold til Den norske kirke. Men politikerne skal ikke gi uttrykk for religiøs tro.

Statskirken er nok noe av forklaringen. Kampen mot statskirkens makt er blitt forvekslet med en kamp mot kristendommens innflytelse i samfunnet. Det er blitt suspekt at politikere gir uttrykk for tro, fordi det blir forstått som en form for maktutøvelse.

«En reaksjonær åndsmakt som kirken må nøytraliseres med statskontroll», skrev Martin Tranmæl, og det ble Arbeiderpartiets løsning. Denne modellen har de til venstre for ­Arbeiderpartiet ikke sluttet opp om. ­Sosialistisk Venstreparti har gått inn for avskaffelse av statskirken hele tiden. Og SV har hatt ledere med uttalt kristentro, både teologen Berge Furre og kristensosialisten Erik Solheim, uten at det har ført til reaksjoner.

LES OGSÅ: Hareides amerikanske drøm

Desavuering

Den amerikanske modellen, der tro er en nødvendig kvalifikasjon for å bli politisk leder, er ikke noe å trakte etter. Da blir troen lett til et virke­middel for å få makt. Men det er ikke noe bedre om det er et krav til en politisk leder å ikke vise at man har noen tro. Det er ikke nøytralt, men en desavuering av troende som hele mennesker.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion