Nyheter

Da jeg fikk dobbelt opp

Det er minst dobbelt så krevende å få tvillinger. Men samfunnet anerkjenner det ikke

Året er 2004. Jeg sitter i stua med en sovende tvillingbaby ved hver pupp. De er bittesmå og sover sjelden samtidig. Denne ettermiddagen er jeg er alene med fire små barn. Far er på foreldremøte for femåringen, som er fersk førsteklassing. På gulvet sitter bror på to og et halvt. Han hadde før fast plass på mammas fang. Han har ikke vent seg til to småsøstre. Når vil han ha kos.

Nesten umulig

Som så ofte på den tiden forsøkte jeg å tenke kreativt: Hva nå? Den som har løftet en nyfødt baby, vet at den må bæres med begge hender. Varsomt og med god støtte i nakken. Den som har forsøkt å løfte to bittesmå sovende babyer på samme tid, vet at det nesten er umulig. Man risikerer å miste den ene i gulvet eller glippe grepet under en av de små, myke nakkene.

Jeg forsøker å godsnakke med toåringen. Få ham til å dra en stol ved siden av min og legge hodet inntil mammas skulder og hals. Men han vil sitte på fanget. Samtidig roper storesøster fra spisebordet at hun vil ha leksehjelp. Hun holder opp en fersk skolebok, ser forventningsfullt på meg og klapper på stolen ved siden av.

LES OGSÅ: Dobbel lykke med tvillinger

Ikke strekke til

Det skal ikke mye fantasi for å forstå at det å få tvillinger, er noe helt annet enn å få én baby. Alle som har fått barn vet hvilken utfordring det kan være å få nok søvn. Når nyfødte tvillinger er kombinert med en toåring og en femåring, monner det lite om du står på døgnet rundt. Selv om du sover lite, får du sjelden den gode følelsen av å strekke til.

Jeg husker at en venninne spurte om jeg savnet å gå på kino. Men jeg drømte kun om å sove: Fem samfulle timer i strekk.

Etter seks måneder gikk jeg i veggen så det sang. Jeg var utkjørt. Jeg klarte ikke tanken på nok en formiddag alene med tvillingene: Alltid en som gråt mens den andre fikk stell og bleie. Ganske sikkert våknet den ene akkurat når den andre hadde sovnet. Dette ble fulgt av ettermiddager med storesøsken som skulle ha kos, prat og leksehjelp, mens tvillingene hadde sin mest urolige og grinete periode på døgnet. Så til slutt: Netter uten sammenhengende søvn.

Behov for avlastning

Jeg kjente et ekstremt behov for avlastning noen av formiddagene mens far var på jobb. Jeg trengte hvile. På helsestasjonen kunne de ikke hjelpe oss. Ordningen med husmorvikar var for lengst nedlagt. Om jeg hadde blitt sykmeldt, kunne ikke far tre inn i permisjonsordningen.

I ettertid forstår jeg ikke hvordan vi kom oss ukene som fulgte. Det sies at man kan bli psykotisk av mangel på søvn. Jeg husker denne tiden som en tåke. Jeg var sov minimalt og tårene rant ofte. I dag tenker jeg at familien ble snytt for en fin tid.

Det jeg også vet er at vår situasjon ikke er unik. Sjansen for tvillinger eller trillinger øker når du har et par tette barn fra før.

LES OGSÅ: Husmorvikaren må tilbake

Pappas rolle

Allerede da jeg fikk tvillinger jobbet Tvillingforeldreforeningen for at far skal få rett til flere uker permisjon sammen med mor den første tiden. Mens andre babyer utløser ti eller tolv måneder permisjon, utløser tvilling nummer to kun fem ekstra uker. Slik var det da, slik er det fortsatt. Hadde man utvidet denne formen for pappapermen til tvilling- og trillingfedre, ville man gitt disse familiene en langt bedre start.

Tvillingforeldreforeningen jobber dessuten for å få tilbake en ordning med familievikar. En erstatning for den gamle husmorvikaren. Et tilbud til familier som enten har mange barn, eller som sliter med sykdom eller andre utfordringer.

LES OGSÅ: Ordet fosterreduksjon tilslører det som egentlig skjer

Fosterreduksjon

I går kom meldingen om at utenlandske kvinner skal ha rett til fosterreduksjon - altså at det ene av to tvillingfoster fjernes. Tidligere i år tillot regjeringen dette her i Norge.

Som tvillingmor blir jeg opprørt over at noen kan fjerne en tvilling, og la den andre være tilbake. Jeg ser hvor mye mine tvillinger betyr for hverandre. Hvordan deres liv er filtret sammen helt fra mors liv.

Politisk signal

Men når permisjonsordningene i samfunnet kun er rigget for at vi skal få ett barn av gangen, sender politikerne følgende signal til gravide kvinner: Selv om du får to barn, får familien kun permisjon for den ene.

Da jeg gikk ut i jobb, og pappa tok over permisjonen med tvillingene var det nærmest ferie å gå tilbake som politisk journalist. Hadde noen den gangen fortalt meg at ingenting ville skje med permisjonsordningen for tvillingforeldre innen 2016, hadde jeg ikke trodd det.

Kanskje skjer det heller ikke før en tvillingmamma eller trillingpappa blir barneminister.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter