Jo nærmere regjeringens støttepartier er valget, dess mer vil de jakte på frihet til å markere seg selv. Mengden av slike øvelser kan nå øke svært raskt. Valget er jo «neste høst».
Venstre overrasket onsdag med å skrote hele Listhaug-pakken på 40 punkter. Sentralt i partiet irriterer man seg over beskyldninger om at partiet driver spill. Flere interne drøftinger skal ha overbevist dem om at innholdet i tiltakene var umulig å godta for et liberalt parti.
Grasrot-vorspiel
Uansett forklaring kan Venstres opprør være et vorspiel:
Partiet søker mottrekk mot slitasje fra samarbeidet og vil forebygge en ny valgkamp på sperregrensen.
Hadde det vært landsmøte i partiet akkurat nå, ville dessuten trykket fra grasrota vært stort. Forslag om å bryte hele samarbeidet med Erna Solberg og Siv Jensen kunne samlet stor oppslutning.
Oppbrudd fra samarbeidsavtalen ville opplagt skapt dramatiske overskrifter, men sentrale Venstre-folk virker ikke nervøse for den slags lenger.
LES OGSÅ: Dette er historien om hvordan Frps «sjokkrapport» ble asylpolitikk
Avtale? Klarer oss
Samarbeidsavtalen er nemlig ikke så avgjørende for Venstres profilering i resten av perioden:
Lærerløft er på plass. Partiet sikret flere asylbarn opphold enn erkefiende SV maktet sammen med Ap. Frp ble bundet til klimatiltak – selv om Venstre måtte tåle noen smeller. Den viktigste saken Venstre ennå trenger Høyres hjelp til, er innføring av en grønn skattemodell.
På motsatt side kan Høyre og Frp i øyeblikket være mer avhengig av Venstres vipperolle i økonomisk politikk og i saker om frihet og modernisering. Sentrumspartier er dessuten nøkkelen til å få et statsbudsjett i hop.
LES OGSÅ: Venstre-opprør gir kaos om Listhaug-forslagene
Revisor-rolle
Ryker samarbeidsavtalen, vil vern av Lofoten/Vesterålen være i spill. Slikt vil fort utløse politisk svarteperspill. Men uansett har ikke vern mot olje lenger avtaletid enn til valget i september neste år.
Venstre mobiliserer ikke velgere på å være den strengeste revisoren på CO2-regnskapet – en ny Lofoten-kamp kan paradoksalt nok gi partiet økt synlighet i miljøkampen.
Samarbeidsavtalen skulle være viktig fordi den har mange punkter om å konsultere hverandre. Men i asyldramatikken har hverdagen vist at avtalen er et skralt verktøy.
LES OGSÅ: Erna fikk Listhaug-pepper fra alle
KrFs pine
For KrF er dagens samarbeidsavtale noe viktigere. De fikk bremset blå politikk. Bonus for enkelte sentrale partifolk var den også kunne holde «liberalistene i Venstre» i sjakk.
Selv om KrF har vunnet hjertesaker som K for kristendom i fagnavn og tøylet ultralyd, har de fortsatt sterk nytte av formuleringen om at «alkoholpolitikken ligger fast».
Det vil den neppe gjøre om samarbeidet mellom sentrum og regjeringen skulle havarere i god tid før valget.
LES OGSÅ: «Listhaug har rett. Kirken er gjennomsyret av sosialisme»
Gnisninger
Representantforslag om lett alkoholliberalisering kan da bli klubbet i Stortinget fort. Likevel er avtalens liv også tema i KrF.
De to sentrumspartiene er ikke alltid så samkjørte kompiser som de gjerne forteller. Denne uken var eksempelvis Venstre så irritert på KrF at de droppet å varsle dem om asylbruddet. Det var et takk for sist, fordi de mente at KrF i forrige uke brøt en avtale om å konkludere samtidig.
Velgerfiske
Den lange valgkampen har startet. Mer og mer kan det handle om effektivt velgerfiske – ikke å krysse av for «gjennomført» i et samarbeidsregnskap.
Når Venstre og KrFs landsmøter lander samarbeidskurs neste år, kan bånd bli kuttet fort:
Om Frp fryses ut i støttepartienes modeller, kan de blå partiene synes det får være nok avtaleliv for denne gang.
