ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

«Bjarte Tjøstheim» blir «prest»

TV-serien Presten har dårlig flyt mellom realisme og fiksjon, og serien fremstår svakt gjennomarbeidet på sjangernivå.

ANNONSE
ANNONSE
Kommentar

«Få våger å utfordre stereotypiens tyngdekraft», sier skribent og prest Åste Dokka om presterollen på film. Heller ikke Bjarte Tjøstheim våget det i sin nye komiserie Presten, selv om han både har bedehusrøttene og det komiske potensialet som skal til.

Tjøstheims rolle som Radioresepsjonens tilsynelatende ufrivillige morsomme mann gjennom mange år, passer godt inn i den komiske semi-fiksjonen. I slike serier kan karakterene være fiksjonelle av varierende grad. Her er Tjøstheim veldig karikert - «skrudd, urolig og nervøs», som han selv sier. Han skaffer seg en stor prekestol i stua for å øve seg, og nekter seg umiddelbart rødvin. Samtidig bygger serien på at det plutselige presteønsket springer ut av hans høyst reelle og svært alvorlige hjerneslag. Allerede her oppleves konseptet haltende. Det blir dårlig flyt mellom realisme og fiksjon, og serien fremstår svakt gjennomarbeidet på sjangernivå. I hvilken grad er det Bjarte eller «Bjarte» vi møter?

LES OGSÅ: Prest spiller prest i tv-serie. Mener det er uproblematisk.

Arketypisk kirke

For å lese innholdet på vl.no trenger du et abonnement. Allerede abonnent? Logg inn

Få tilgang nå! Prøv oss gratis

  • Tilgang til alt vårt innhold på vl.no.
  • Tilgang til morgendagens avis allerede 21.15 kvelden i forveien som e-avis
  • Etter 3 uker stopper abonnementet automatisk.
  • 
Du får etter endt prøvetid et spesielt godt tilbud på et Vårt Land-abonnement

Prøv oss i 3 uker gratis Eller se flere alternativer