Barnas svarte år

Den lille kroppen på stranda i Tyrkia. Man trenger nesten ikke si mer før mange av oss får bildet av den syriske treåringen Aylan Kurdi i hodet. Han druknet på vei mot Europa. Jeg har jobbet som journalist i ti år, og har sett min dose bilder som aldri vil komme på trykk i Vårt Land. Likevel har jeg aldri reagert sterkere. På badet, om kvelden, kom tårene.

Mange har forklart hvorfor akkurat dette bildet nådde Europas forsider og hjerter. For min egen del: Jeg hadde akkurat vært inne og lagt dyna over ungene mine. Treåringen lå og sov med rumpa litt opp og armene langs siden. Samme stilling som Aylan ble funnet i på stranda.

LES MER: – Barna gled ut av hendene mine

Der barna sover

Sover gjør også flyktningbarna som den svenske fotografen Magnus Wennerman har portrettert i flyktningleirer rundt omkring i Europa. I et skogholt, i en gate, på en fillete madrass, sammenkrøllet med hodet på en ryggsekk, på fanget til en utslitt mor. Ansiktene er blanke. To millioner barn er på flukt i og utenfor Syria, ifølge FN.

En av grunnene til det er den såkalte Islamske staten (IS), som trener opp barn til å drepe. I én av mange videoer som ekstremistene har publisert, ser vi barn med kalasjnikover som blir slått og sparket av en voksen mann. Målet er å lære dem å drepe «de vantro». I en annen video skjærer en tiåring over halsen på en fange.

LES MER: Slik er dommedagslæren til IS

Voksnes konflikt

Barn er fanget i kriger verden over. Som de 141 barna som ble drept på en skole i Pakistan av Taliban, som de barna som drepes av russiske, franske og amerikanske bomber i Syria. I Nigeria ble fem bombebelter festet på barn mellom ni og 15 år og utløst ved en moské. De ble kalt selvmordsbombere, men det var de ikke. De var barn som ble drept av voksne i en konflikt mellom voksne.

Et punktum

Ord kan tilsløre. Slik som ordet «barneporno». Det heter ikke det. Det heter overgrep mot barn. Punktum. I en dokumentar møtte VG-journalister ti menn som hadde lastet ned overgrepsbilder. Det var nok for VG å gjengi navnene på filene mennene hadde lastet ned for å vise alvoret. Jeg orker ikke å skrive dem en gang.

I januar skal en musikklærer fra Østlandet møte i retten tiltalt for overgrep mot 108 barn over hele Norge. Stopp litt. Tenk over tallet. 108 barn er en ganske stor barnehage. Tenk deg at hvert eneste barn i denne barnehagen har blitt påført noe de kanskje vil bruke hele livet på å kvitte seg med.

LES MER: «Barn trenger vår beskyttelse – også i kunstens verden»

Tillitsforhold på nett

Det mannen er tiltalt for kalles «grooming», og vil si at voksne bygger opp et tillitsforhold til barn over internett med den hensikt å utnytte dem seksuelt. Ifølge politiet har antall anmeldelser av «grooming» økt med 83 prosent det siste året.

Det er flere nyheter med barn som hovedpersoner fra året som har gått som jeg ikke har ramset opp her. Slavearbeid, alkoholmisbruk i hjemmet, omsorgssvikt, prostitusjon.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ett dekkende ord

Som jeg skrev til en venn dagen etter jeg så bildet av Aylan for første gang: «Noen ganger klarer verdens jævelskap å krype under huden min.» Det er ikke ofte jeg bruker slike ord i Vårt Land. Men etter å ha gått gjennom denne på langt nær utfyllende lista som utgjør barnas svarte år, er det ingen andre ord som er mer dekkende.