Hvorfor er ekteskapet så ettertraktet, til tross for all radikal kritikk mot tosomheten? spurte Klassekampen i en artikkelserie ved inngangen til sommeren.

– Kjærlighetserklæringen som ligger i ekteskapet er jeg veldig for. Den veide tyngst, foran samfunnskritikken, sier 27 år gamle Jokke Fjeldstad, som nettopp har giftet seg med sin Mari. Til tross for at de er mot at samfunnet skal prioritere én samlivsform, valgte de to med bakgrunn fra Rød Ungdom den tidligere så utskjelte borgerlige institusjonen ekteskap.

Tosomhet. Tosomheten er viktigere enn vi trodde, konstaterer Jan Bojer Vindheim, som prøvde å realisere kollektivet som alternativ til ekteskap og kjernefamilie på 70-tallet. Nå trekker han fram Platon som sannhetsvitne. Filosofen mente mennesket opprinnelig var tvekjønnet, og at vi derfor vil søke etter vår manglende halvdel inntil vi finner vedkommende.

– Platon var ikke så dum når det kom til stykket. Den fundamentale tosomheten tror jeg ikke noe lovvedtak kan utslette, sier Bojer Vindheim til Klassekampen.

Men nettopp som ekteskapet er i ferd med å bli populært, skiller kirke og samfunn lag i synet på hva et ekteskap er. Samfunnet har vedtatt at ekteskapet er uavhengig av kjønn, mens kirken holder på at ekteskap bygger på Bibelens ord om at vi er skapt til mann og kvinne, og de to skal bli ett.

Ikke innstiftet. Men disse ordene fra Bibelen er ikke ekteskapets innstiftelsesord. Bibelen har ingen lære om at Gud har innstiftet ekteskapet, og det hadde heller ikke de første kristne, sier Samuel Rubenson i det svenske tidsskriftet Pilgrim. Han er professor i kirkehistorie ved Lunds universitet, og en kjent skikkelse i retreatbevegelsen.

Han sier at kirken i sine første par hundreår tok ekteskapet for gitt slik omgivelsene hadde utformet det, og at det derfor ikke er noen spesifikk lære om ekteskapet hverken i nytestamentet eller hos kirkefedrene.

Først da staten ble kristen, ble det aktuelt å finne ut hva som var en kristen ekteskapsordning. I middelalderen ble familieretten en del av kirkeretten, og ekteskapet ble et sakrament. Dermed fremsto ekteskapet etter hvert som en guddommelig ordning.

Samfunnsordning. Tanken om at ekteskapet er innstiftet av Gud, finner vi først hos Luther, og for hans del var det en reaksjon på åndeliggjøringen av ekteskapet. Han så på ekteskapet som en skaperordning, og dermed en samfunnsordning. Ekteskapet var en borgerlig institusjon, ikke en kirkelig. Den logiske konsekvensen av det burde vært at statlige organer tok seg av ekteskapsinngåelsen. Men hos oss ble det statskirken som gjorde det – vel å merke på statens vegne.

Men hvis det er slik at kirken administrerer og velsigner en samfunnsordning, betyr det da at kirken rett og slett skal velsigne det staten har bestemt er ekteskap? Finnes det noe spesifikt kristent ekteskap?

Kristent ekteskap. Det finnes i alle fall ikke noen spesifikk kristen kjærlighet, sier professor Werner G. Jeanrond ved Universitetet i Glasgow i samme nummer av Pilgrim. Men når et par kommer til kirken for å få helliget sitt ekteskap, er det mer enn en kirkelig bekreftelse av deres private kjærlighet. Det er en pakt både med Gud og med kirken.

– Det kristne ekteskapet er sakramentalt på grunn av sin delaktighet i Kristi eskatologiske kroppsbygging, sier han. Et kristent ekteskap er med på å bygge kirken som Kristi legeme.

Men de færreste som gifter seg i kirken, ser dette som en forpliktelse om å være med på bygge den kristne menighet. Ut fra et slikt syn er det vanskelig å gjøre kirkelig vielse til samfunnets vanlige ekteskapsordning.

– Vi behøver et syn som på den ene siden aksepterer at ekteskapet ikke er guddommelig forordnet og innrettet, men som på andre siden gir hjelp og støtte til dem som vil hellige sitt ekteskap og forme sin kristne tro innen dets rammer, sier Rubenson.

Beskytte barna. Han sier at det nye kirken brakte inn i ekte­skapsforståelsen, var tanken om at ekte­skapet er til for å beskytte barna.

Som samfunnsborgere kan vi mene noe om hva som er de beste samfunnsordninger, inklusive ordningene for samliv. Det er gode argumenter for at ekteskapet er den beste ordningen, ikke minst for barna. Men vi kan ikke påberope oss Guds innstiftelse som argument for samfunnets ekteskapsordninger.

Samfunnet på sin side kan ikke bestemme hva slags ekteskap kirken skal hellige.

Men at ekteskapet er en velsignet ordning, ser det ut til å bli stadig bredere enighet om. Det er da grunn til å være glad for?

Erling Rimehaug,
kommentarredaktør