Ambisjonen Norge ga opp

Norske myndigheter var helt i teten internasjonalt i kampen som presset fram globalt forbud mot landminer og deretter klasevåpen. Ambisjonen forsvant for atomvåpen.

ICAN-leder Beatrice Fihn (til venstre) og medarbeiderne Daniel Högsta og Grethe Östern kunne fredag feire etter at den internasjonale kampanjen for atomvåpenforbud ble tildelt Nobels fredspris.
Geir Ove Fonn Kommentator
Publisert Sist oppdatert

Sjelden har Nobelkomiteen med sin tildeling truffet bedre i krysningspunktet mellom prisens klassiske formål og det politisk aktuelle. I år har den såkalte dommedagsklokken beveget seg faretruende nær midnatt, presset fram av kjernefysiske tester i Nord-Korea, og påfølgende skremmende maktspråk fra USAs uforutsigbare president.

Motkraft fra grasrota

Den folkelig forankrede bevegelsen ICAN er en sjelden, men viktig motkraft mot denne utviklingen. Deres innsats gjennom ti år var helt avgjørende for den FN-traktaten for atomvåpenforbud som 122 av FNs medlemsland stemte for i sommer.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

nyheter meninger nobels fredspris