Alene og skamløse

Sofia Srour, Namra Saleem, Faten Mahdi al-Hussaini, Lajal Ayoub, Nancy Herz og Amina Bile. Tidligere glimret de unge, muslimske og ikke-etnisk norske samfunnsdebattantene mest med sitt fravær. Nå har stadig flere kastet seg inn i offentligheten. Ikke bare fronter de ferske debattantene sterke meninger. De stiller opp i alt fra TV og radio, til debatt på Arendalsuka forrige uke.

Selv uttrykker de også at de vil bli værende i offentligheten. Som Nancy Herz (20), uttrykte da hun skapte begrepet «de skamløse, muslimske jentene» med Aftenposten-innlegget i april: Deres tid har kommet nå.

Akkurat nå ser det heller ikke ut til at de kommer til å forsvinne – de heies frem av politikere, redaktører og etablerte debattanter. Men mens de fortsatt seiler i medvind, bør de tenke på om heiarop utenfra er nok over tid.

LES OGSÅ: På kort tid har en ny generasjon muslimske nordmenn inntatt samfunnsdebatten

Belastende over tid

Strukturene disse kvinnene står opp mot er seige og tunge. Belastningen det kan utgjøre å stå i trusler, fordommer, utestengelse og vold over tid, kan også være vanskelig å forestille seg i forkant. Flere andre kvinner med ikke etnisk-norsk bakgrunn, har valgt å trekke seg eller ta en pause fra samfunnsdebatten på grunn av hets. Bushra Ishaq måtte en periode ta en pause. Mina Adampour gjorde det samme, etter å ha blitt slått ned utenfor eget hjem. Mange flere eksempler kunne blitt nevnt.

Det har etter hvert blitt et veletablert faktum at kvinner generelt opplever mer hets enn menn i offentligheten. Men for muslimske og ikke-etnisk norske kvinner er det verre - blant annet fordi truslene kan komme fra egne miljøer.

Nettopp derfor fremstår det som et paradoks at muslimske og ikke-etnisk norske jenter ikke allerede har samlet og organisert egne krefter. I Norge har organiserte fellesskap blitt sett som selve forutsetningen for vellykket likestillingskamp. Tradisjonen har blitt tatt videre i den digitale tidsalder – med bloggkollektiver der kvinnelige samfunnsdebattanter forener krefter på nett. Bloggkollektivene Maddam, Under Arbeid og Grønne Jenter og Fett er bare noen eksempler.

De nye, «skamløse» stemmene derimot – står fortsatt i stor grad alene.

LES MER: Muslimske kvinner har blitt tvunget ut i samfunnsdebatten. Nå er mange av dem lei muslim-merkelappen

Intellektuell kamp

Noen vil si at muslimske eller ikke-etnisk norske kvinner ikke trenger et eget fellesskap. I stedet bør de samle krefter med tradisjonelle kvinneorganisasjoner.

Til det kan det innvendes at disse miljøene hittil ikke har evnet å innlemme og rekruttere dem i nevneverdig grad. Kanskje er kampene de kjemper for ulike. I andre land har vestlig feminisme blitt kritisert for å overkjøre og misforstå islamsk feminisme. Muslimske feminister har uttrykt at de ikke kjenner seg hjemme i den vestlige kvinnekampen, som behovet for å eksponere kroppen i likestillingskampen.

Noen av kampene som kvinnene med bakgrunn i ikke-vestlige familier må ta, kan heller ikke bekjempes med noe annet enn intellekt. Holdninger og kjønnsspesifikke forventninger som bunner i religion, må utfordres teologisk - med argumenter og ord. Slike utfordringer berører også uunngåelig ikke-etnisk norske ateister. Også de er vokst opp i kulturer, familier eller klaner der religion tar plass.

LES MER: Unge muslimer tar islamdebatten. Det synes bare ikke så godt

Organisasjon gir tyngde

Nettopp derfor vil de «skamløse» samfunnsdebattantenes potensial øke om de samler seg. Kamp med penn og intellekt krever mye øvelse. Støtte fra andre i samme situasjon vil bygge en opp, og gir en kraft til å stå i stormen.

Å ha en organisasjon i ryggen vil også gi tyngde. Bølgen de nye stemmene nå flyter på, gjør at de nå kan bli invitert i debatter i kraft av seg selv. Skal de fortsette å bli invitert, bør de kunne si at de representerer flere. På samme måte som Islamsk Råd i dag inviteres til debatter om islam, i kraft av egen organisasjon.

Hvis de nye debattantene vil bli inspirert, kan de se over landegrensene. Nettstedet MuslimGirl, med slagordet «Muslim woman talk back», har vokst seg stort. Norske Deyaah Khan startet også nylig det engelskspråklige bloggkollektivet Sisterhood.

Mye tyder på at skribentene på disse organiserte plattformene allerede plukkes opp andre steder, og vil få gjennomslagskraft over tid. Det kan være noe å tenke på, også for de «skamløse» jentene.