Håp i Iran

I Vesten sliter vi med å forstå at noen på ramme alvor kan mene at folk skal bli straffet og i noen tilfeller dømt til døden for sin tro. Men slik er det i enkelte muslimske land. Man tåler ikke at folk omvender seg fra islam til kristentroen. Det er overmåte viktig at de forfulgte har talsmenn og støttegrupper som engasjerer seg i deres sak.

Engasjementet for den iranske pastoren Yousef Nadarkhani har gitt det gledelige resultat at han lørdag slapp ut av fengselet. Han ble kristen 19 år gammel og ble arrestert i oktober 2009 etter at han klagde til skoleledelsen over at de to sønnene hans måtte studere islam. I 2010 ble han dømt til døden, men lørdag ble han frikjent for frafall fra islam og sluppet fri.

Norske politikere med utenriksministeren i front har tatt opp saken i direkte samtaler med iranske myndigheter. Jonas Gahr Støre og KrF-leder Knut Hareide uttrykker begge forsiktig glede etter løslatelsen samtidig som de er tilbakeholdne med å bruke store ord om betydningen av utenlandsk press. Uansett er det godt og påkrevet at norske politikere poengterer sammenhengen mellom ytringsfrihet og trosfrihet overfor regimer som ikke har dette høyt på sin agenda. Vi ser fram til at Utenriksdepartementets nyopprettede minoritetsprosjekt i enda større grad skal systematisere arbeidet for religiøse minoriteter.

Grunnen til at Støre og Hareide er forsiktige i sin glede over løslatelsen, er usikkerhet knyttet til om dette representerer en mer varig endring i Irans holdning til kristne konvertitter, eller om dette er mer å forstå som et unntakstilfelle. Håp gir det i alle fall at den iranske pastoren nå er fri.