Det finnes neppe noe tall på hvor mange nordmenn som mener konklusjonene til FNs klimapanel (IPCC) er en eneste stor klimabløff, men det virker som om de blir flere og flere, og de får stadig større gjennomslag i media.
Men hvem er de som kaller seg klimaeksperter og samtidig kaller FNs klimapanel for en eneste stor bløff?
De aller fleste av dem har aldri forsket på klima. De kan være professorer på helt andre fagområder og bruker sin akademiske tittel for det den er verd, uten å nevne hva de er ekspert i.
De hentes fram i debatter, ofte i spann med representanter for Fremskrittspartiet. Slik kunne en svensk professor i sveiseteknologi stå fram på FrPs miljøkonferansen sist helg, og hevde at fredsprisen til FNs klimapanel og Al Gore var den største skandalen i prisens historie.
Det er en grunnleggende verdi i vårt samfunn at alle skal komme til ordet i den offentlige debatten, også klimaskeptikerne. Men det fører meg seg en stor utfordring. For hvem skal en høre på? Hvem er eksperter på feltet? Kan man ha tiltro til en statistiker som hevder at jordens middeltemperatur ikke har steget, eller en kjent komiker som glatt kan overkjøre konklusjonene til verdens fremste klimaeksperter?
Det har gradvis vokst fram en skepsis mot FNs klimapanels arbeid, som av flere skeptikere blir stemplet som politisk styrt.
IPCC utgjøres av 2.500 av vedens fremste klimaforskere fra 130 land. Forskerne tilknyttet IPCC skal ha publisert artikler om sitt spesialfelt i anerkjente fora, og skal være nominert fra sine hjemland. Klimapanelet har som oppgave å samle og vurdere hovedkonklusjonene i alt eksisterende publisert materiale om klimaendringer. De driver ikke egen forskning. I den grad IPCC er politisk, er det fordi de ga etter for press når de sammen med FN skulle lage sin konklusjon. De ble presset av USA, Kina og arabiske oljeproduserende land til å gå fra formuleringer som «svært sannsynlig» (mer enn 90 prosent sikkert) til «sannsynlig» på noen delkonklusjoner.
FNs klimapanel slår fast med 90 prosent sikkerhet at det er en sammenheng mellom menneskeskapte klimagassutslipp og global oppvarming. Innenfor naturvitenskapen er dette en oppsiktsvekkende troverdig hypotese, som en knapt finner maken til i forskningens verden. Den lille uenigheten som finnes går på delkonklusjoner, for eksempel når man skal estimere nedbør og vind i fremtiden.
Også en annen oppfatning som brer seg, om at jordens temperaur likevel ikke har økt, stemmer dårlig overens med fakta.
Å måle jordens gjennomsnittstemperatur er en enkel, men omfattende øvelse. IPCC har brukt data fra 400 millioner individuelle temperaturavlesninger på samtlige kontinent, og fra 140 millioner målinger på små og store vann. Ut fra disse data har man kommet fram til at den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,74 grader de siste hundre år, og hele 0.55! grader fra 1960-tallet. 12 av de 13 siste årene er de varmeste som er målt i verden siden 1850. Kurven for temperaturøkningen har hele tiden gått konstant parallelt med økningen av CO2 i atmosfæren.
Temperaturen vil også øke ytterligere fremover med mest sannsynlig tre grader, i verste tilfeller atskillig mer.
Klimapanelets anslag regnes som konservativt, fordi vi de seinere år har sluppet ut mer CO2 i atmosfæren enn forutsett, og fordi FNs klimapanel må tilstrebe konsensus – alle må være enig i konklusjonen.
Den tredje teorien som tar et oppgjør med forskerresultatene fra IPCC, er at det er solens påvirkning på jorden som skaper temperaturøkningen.
Men det har ikke vært noen økning i aktivitetene fra solstråling de siste tiår, og temperaturen i de øvre lag av stratosfæren har sunket. Det er kun de nedre lagene av atmosfæren som har hatt temperaturstigning. Hadde solaktiviteten vært ansvarlig for klodens temperaturøkning, ville også resten av atmosfæren blitt varmet opp. Nøyaktige satellittobservasjoner de siste tredve år viser at solstrålingen varierer med 0.08 prosent, i sykluser på ganske nøyaktig elleve år. Og jordens helning mot solen de siste tiår er i en posisjon som betyr at det heller skulle blitt kaldere en varmere.
Ingenting hadde vært bedre enn om klimaskeptikerne hadde hatt rett. Da kunne vi lent oss tilbake, bestilt vår neste Sydentur med god samvittighet, og trukket på skuldrene over den neste orkanen i Bangladesh. Vi kan jo ikke gjøre noe fra eller til likevel.
Men dessverre; alle data tyder på at vi selv er skyld i problemet og at vi derfor selv har ansvaret for å løse dem.
Espen Utaker, journalist
