Julekrigen er avlyst

«The War on Christmas» kalles det I USA. Noen kristne miljøer, helst på høyresiden, forsøker­ å skape et bilde av at verdslige liberalere og andre skumle krefter er på et felttog mot jula. Det tordnes fra kristne Twitter-kontoer og fra Fox News.

Våpnene i «krigen mot jula» kan synes tilfor- latelige: Butikker som ønsker deg «happy holidays» eller «seasons greetings». Eller at Starbucks-kaffen­ ble servert i røde pappbegere uten eksplisitte julemotiv. Men våpen i kampen mot kristenarven er de like fullt, om vi skal tro dem som sprer fortellingen om «julekrigen».

LES OGSÅ: Du grønne glitrende tre, farvel?

Kulturkrig

Julestriden må ses som et av mange slag i den kulturkrigen­ som har herjet USA siden Reagans dager­. På den ene siden står de som hegner om landets­ strengt sekulære grunnlov, som forbyr samrøre mellom kirke og stat. På den andre siden­ står de som mener landet er tuftet på kristne verdier­, og vil at dette skal komme til uttrykk i skoleverk, offentlige­ bygg og så videre.

Men som min amerikanske kompis Kevin konstaterte: I Facebook-flommen sin så han ingen som klaget over Starbucks-begerne, men mange som klaget over dem som klaget.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kristen julemotstand

Om det noensinne har vært noen som har villet ha jula bort, har det vært de kristne puritanerne som dagens kristne høyreside ligner mest på. «The Pilgrim Fathers» fant ikke grunnlag i Skriften for julefeiring, så i New England på østkysten var jula faktisk forbudt fra 1650-tallet.

Så nei, det er ingen krig mot jula i «God’s Own Country». Julekrigen er en storm i et kaffebeger.

Men alle dårlige amerikanske ideer kommer før eller senere til Norge, og nå og da er det kristne­ stemmer som forsøker å importere fortellingen om julekrigen til Norge. Det kommer gjerne i forbindelse­ ­med den årlige kjeklingen om julegudstjenester eller barne-TV, der frontene står mellom dem som snakker om kristenarv og oss som snakker om grenser for hva det offentlige bør drive med av religionsutøvelse.

Men i praksis er den norske jula en økumenisk høytid. Ordet «jul» passer like fint enten man feirer­ Jesusbarnet eller at sola snur. Og på Antirasistisk Senters julekort deler jøden Ervin Kohn og muslimen­ Shoaib Sultan en marsipangris mellom­ seg.

LES OGSÅ: For henne er julen ensomhet

Invitert inn

Men hva med de kristne miljøene som henter åndelig næring fra julekrigens hjemland?

Siden Thomas Ball Barrat hentet pinsevekkelsen fra Azusa Street i Los Angeles, har norske pinsevenner hatt blikket mot USA. Men julekrigen har de tydeligvis ikke hentet hit. I stedet sitter jeg på podiet i Filadelfiakirken i Sarpsborg, annen søndag i advent. Flankert av en pinsepastor og imam, blir jeg intervjuet av redaktøren i Byavisa om hva jeg tror (og ikke tror) på.

Det er modent av Filadelfia. Å invitere en hedning­ til å snakke om at det ikke finnes noen Gud ville vært problematisk for ti år siden, utenkelig for 20. Da ville selv en katolikk vært utafor.

Det er også litt modig. Jeg har faktisk fått høre flere ganger at jeg er farligere for kristnes tro enn nyateistene er. Fra strømmen av mennesker som vil ta meg i hånden, skjønner jeg at bildet av oss humanister er blitt justert.

Ingen trussel

Sånn er det blitt: Stadig flere kristne skjønner at annerledestroende ikke er en trussel mot dem.

Og så slår det meg: I andre deler av verden tar folk livet av mennesker på grunn av ateisme. Her inviteres vi inn i gudshusene – i høytiden.

Krigen om jula er avlyst i Norge. La julefreden senke seg. God jul!

[ LES MER FRA DIDRIK SØDERLIND ]