Nyheter

Hjernekraft

Når du leser denne teksten, forandrer hjernen din seg.

Nordmannen Magnus Carlsen forsvarte søndag VM-tittelen i sjakk. For mange er mestringen av dette uendelig komplekse spillet det ultimate eksemplet på hjernekraft.

Norske May-Britt og Edvard Moser fikk i oktober Nobel­prisen i medisin for sin forskning på hvordan hjernen fungerer. Dette­ var andre år på rad at Nobelprisen gikk til hjerneforskere.

Det går en linje til disse begivenhetene fra Fritjof Nansens doktorgrad i 1887, der han var den første i verden til å fastslå at hjernen består av individuelle­ nerveceller som kommuniserer med hverandre. Nansen ble ­siden mer kjent for sine bragder som skiløper, polfarer og humanitær helt.

Denne artikkelen skal ikke først og fremst handle om norske hjerner som lyser på den internasjonale stjernehimmelen. Den skal handle om din og min hjerne.

LES OGSÅ: Nav på sotteseng

Skulptør

Hjernen er slett ikke så alene som det Lars Lillo Stenberg følte da han skrev den ­berømte sangen.

Tvert i mot. Hjernen er forbindelsen til alt. Den påvirker alt vi gjør. Og alt vi gjør påvirker­ ­hjernen.

Det siste er vi blitt mer og mer klar over de siste årene. Forsk­ningen viser at vi kan forme vår egen hjerne slik vi former musklene når vi trener.

«Hvert eneste menneske kan, om det vil, bli sin egen hjernes billedhugger», fastslo den spanske nobelprisvinneren i fysiologi, Santiago Ramón y Cajal.

Slike utsagn vekker motstand hos mange. De ønsker å tro at hjernen er som den er, fiks ferdig etter barndommen.

Men bare ved å lese denne artikkelen dannes det nye forbindelser mellom hjernecellene ­dine. For noen kan det lede til nye ­måter å tenke på. Og nye vaner.

LES OGSÅ: Nest best

Liten klump

Hjernen er en liten klump på 1,3 kilo. Den står for bare to prosent av kroppsvekten, men sluker 20 prosent av energien vi spiser.

Hjernen har rundt 100 milliarder celler, og hver celle har noen tusen synapser. Forbindelsesveiene er flere enn antallet atomer i universet, ifølge Johan Nordberg, forfatter av boken Vår utrolige hjerne.

Hjernen vår er plastisk og har hele tiden evnen til å omorganisere seg. Det gjør at den tilpasser seg det den øver på.

Det er denne typen trening Magnus Carlsen har brukt hele­ livet sitt til. Forskning viser at man må investere minst 10 tusen treningstimer hvis man vil nå sitt eget potensial i en disiplin, enten det er sjakk, matematikk, piano, ballett, tennis eller langrenn.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kondiseffekten

Vi vet at kondisjonstrening gir bedre kondisjon, og at hjernegym gir bedre hjerne.

Men forskningen viser i tillegg at kondisjonstrening har positiv effekt på hjernen. Derfor hadde nok Magnus Carlsen en fordel vis a vis sin konkurrent Vishy Anand, ettersom Carlsen trener mye mer fysisk enn inderen.

Hjerneforsker Athur Kramer ved universitetet i Illinois har funnet ut at ett års systematisk kondisjonstrening kan gi en 70-åring de samme koblingene i hjernen som hun eller han hadde i 30-årsalderen.

Mosjon fører til nydanning av hjerneceller og til produksjon av proteiner som er viktige for kognitive funksjoner. Kondisjonstrening bedrer både hukommelsen, reaksjonesevnen og evnen til problemløsing.

Hadde det vært mulig å oppnå­ samme effekt ved å ta en pille,­ ­ville det gitt førstesideoppslag verden over.

Hacking av hjernen

Under­bevisstheten er den avanserte og raske delen av hjernen. Bevisstheten er et utvalg av informasjon som gir oss en forsinket versjon av det som skjer.

Professor Bruno Laeng ved universitetet i Oslo har demonstrert hvordan vi med bevisstheten kan hacke oss inn i vår egen underbevissthet og påvirke det som skjer der. Ved teknikker og trening kan vi styre hjernen i retning av å servere gode følelser og tanker.

Professor Bjørn Grinde bruker dette i en kronikk i Aftenposten til å fastslå at vår ­egeninnsats ­påvirker hva slags følelser bevisstheten preges av. Ved ­trening over lang tid kan vi forandre hvem vi er.

Genier

Magnus Carlsen og ekte­paret Moser gjør mer enn å gi oss følelsen av nasjonal stolthet. De viser oss hva som er mulig­ dersom vi aldri slutter å lære.

Vi kan velge å tenke at de er ­genier med helt andre forutsetninger enn oss. Eller vi kan velge å lære av dem. Og som dem.

Les mer om mer disse temaene:

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter