Nyheter

Heiaropene stilnet

Det blå statsbudsjettet har skviset entusiasmen for det borgerlige prosjektet ut av både Venstre og KrF.

Få dager etter at samarbeids­avtalen for den borgerlige regje­ringen ble lagt på bordet, gikk KrF-leder Knut Arild Hareide ut i media med en «asylbarn-unnskyldning» til SV-leder ­Audun Lysbakken. Hareide hadde ­begynt å få «vondt i magen».

Foranledningen for unnskyldningen, er at Hareide harselerte kraftig med SVs langvarige kamp for opphold i Norge for vel 600 asylbarn. Den kvelden avtalen ble lagt fram, sa Hareide på direkten: «Det SV har prøvd på i åtte år, har vi klart på 14 dager».

LES OGSÅ: – Vi kaster ikke ut flere

Men etter som dagene gikk, forsto Hareide at heller ikke han hadde vunnet en skinnende seier. Alle forbeholdene som Høyre­ og Frp hadde lagt inn i avtalen, ga kun opphold til cirka 130 asylbarna,­ mens rundt 500 ble utvist. Til gjengjeld hadde Frp fått kraftig gjennomslag for en generell innstramming i asyl- og flyktningpolitikken.

Hallelujastemning

I ettertid ser flere politikere i både KrF og Venstre på «asylbarnsaken» som et forvarsel på den tøffe linjen de mener regjeringspartiene har valgt mot småpartiene. Særlig for Venstre har dette vært en overraskelse. Før valget hadde partiet en betydelig entusiasme for en borgerlig regjering. Til ­tider rådet det nærmest rene halle­lujastemningen.

Men også i KrF fantes det entusiasme for et regjeringsskifte. I alle fall i deler av partiet. Året før valget åpnet sågar et samlet landsstyre for at KrF selv kunne sitte i en regjering med Frp. Dette til tross for at mange av partiets veteraner laget bråk og hevdet at en slik regjering ville gi KrF dødsstøtet.

Men både i KrF og Venstre har mye av entusiasmen stilnet. De to sentrumspartiene har måttet tåle flere nederlag. Selv har de også vært med å påføre regjeringen nederlag. Et eksempel er den mye omtalte ostetollen. Etter at EU-minister Vidar Helgesen hadde vært i Brussel og lovet at Norge ville fjerne tollen, måtte regjeringen gjøre retrett på grunn av manglende flertall i Stortinget.

LES OGSÅ: – Bistanden må diskuteres åpent

Den store testen

Men den store testen på samarbeidet skulle være høstens statsbudsjett. Her måtte det ligge flere muligheter for at alle de fire partiene å skinne. Dermed kunne velgerne, som hadde ønsket regjeringsskifte, glede seg.

Særlig i Venstre var forventningene store. Kvelden før budsjettet ble lagt fram, hadde de stor tro på at regjeringen skulle foreta et såkalt «grønt skatteskifte». I praksis betyr dette å lage et skattesystem som tvinger folk til å velge miljøvennlig.

Skuffelsen var derfor stor ­dagen da budsjettet ble lagt fram. I Stortingets vandrehall omtalte flere av Venstres folk budsjettet som en ren klimaprovokasjon. Andre var bare skuffet. De følte­ seg lurt av statsminister Erna Solbergs klimaforsikringer.

I KrF var holdningen til skatte­lettelser klar lenge før budsjettet ble lagt fram. Dette sto ikke på KrFs prioriteringsliste og Hareide hadde gjort det klart at partiet ikke kunne støtte for store skattekutt. Tvert imot ønsker partiet en relativt­ høy skatt slik at det er mye å bruke­ til fellesskapet.

Da det viste seg at regjeringen brukte mye oljepenger på skatte­lettelser til de rikeste, gikk det en kule varmt i KrF. Særlig fordi ­regjeringen samtidig fjernet tiltak som barnetillegget i trygden. I KrF blir dette opplevd som at regjeringen bevisst rammer de aller svakeste.

LES OGSÅ: – KrF må ikke satse på tapte saker

Psykologien

Når har de fire partiene hatt flere døgn for å finne felles forståelse for endringer i budsjettet. Allerede ved framleggelsen lovet regjeringen at KrF og Venstre at de skal få «prege budsjettet» med sine hjertesaker. Alt tyder derfor på at det blir mer «grønne skatter», og reversering av kutt som KrF opplever som usosiale.

Men det store slaget vil likevel stå rundt den totale skatteprofilen. Mye tyder på at NHOs skatteutspill mot KrF også preger måten regjeringspartiet tenker på. Dette reagerer KrF kraftig på.

Innen starten av neste uke bør de fire partiene ha funnet fram til et felles budsjett. Mye tyder på at de vil klare det, selv om det kan bli kriser og tøffe tak.

Men den psykologiske avstanden og den dårlige stemningen mellom de blåblå og sentrum, gir ikke varsel om et langvarig og godt samarbeid.

I sentrum blir det sagt at verken Erna Solberg eller Siv Jensen har sørget for at noen i regjeringen ivaretar sentrumsprofilen. I stedet mener sentrumspolitikerne at de to partilederne har latt alle statsrådene kjempet for sitt departementet og sitt eget parti. Dermed har heiaropene stilnet i sentrum.

Uansett hvilke gjennomslag de to små partiene får i den pågående forhandlingen, kan denne tenkningen om Solberg og Jensen festne seg i sentrum. Hvis det skjer, kan hele den borgerlige prosjektet til Solberg stå i fare lenge før valget i 2017.

LES OGSÅ: Småkutt er hett i budsjettkampen

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter