Heia sanggleden!

Når Jon-Roar Bjørkvold snakker om sang og sangglede, er det grunn til å lytte. Han har fylt både sitt eget og andres liv med musikk, ikke minst gjennom sitt mangeårige virke som engasjert professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. I år feirer Barnas egen sangbok, Bjørkvolds standardverk for barnesang, 35 år. Den står i utallige norske bokhyller, i bibliotek og kjellerstuer. I vår stue har den fast plass på pianoet, og har blitt sunget og spilt fra så å si daglig i nesten 12 år.

LES OGSÅ: Bjørkvold: – Vi må ikke stemple barn som mislykkede brummere

La barna i fred

Bjørkvold er blitt forelagt min kommentar fra Vårt Land 23. september, «Brummenasjonen», og er tilsynelatende uenig i det jeg skriver.

«La barna være i fred med sanguttrykkene sine. Det har ingenting med dur og moll – eller våre skjønnsangidealer å gjøre,» sier han blant annet. Nettopp!

Det er også hva jeg skriver: «Når barnet får bestemme toneleiet på en sang, ligger det i hovedsak høyere enn en voksen ville lagt det. Men slik det fungerer i praksis, bestemmes sangen like gjerne av den voksne.» La barna få være i fred, la barna få synge på sitt vis.

LES OGSÅ:  Nystøyl: – Voksne ødelegger barnas sangglede

Vårt ansvar

Ingen av oss snakker om å måle sangprestasjoner. Å forvente at alle foreldre, besteforeldre, barnehageansatte og lærere skal synge klokkerent, er verken riktig eller mulig. Barn synger ikke for å treffe tonearten, som Bjørkvold sier. Men når vi voksne skal synge sammen med dem, er det vårt ansvar å tilrettelegge for at vi kan glede oss over sangen sammen. Det tror jeg vi gjør best når barnet hører hva det synger. Da treffer det både tonen og livet.

Både Bjørkvold og Maj Britt Andersen, som også har fått bidra med innspill i debatten, har mye å viktig å komme med. Innlevelsesevne og det å ha noe å formidle kan være mye viktigere enn sangstemmen for å nå fram til barna og engasjere dem.

LES OGSÅ: Brummenasjonen kan fordrives

All slags sang

Det må være plass til all slags sang, fra spedbarnets oppdagelse av sin egen stemme via fotballsupporternes sang rett fra hjertet - til ambisiøse guttekor. Bjørkvold nevner foreldre som vil ha barna inn i Sølvguttene eller Operaens barnekor nærmest som et problem. Det problemet tror jeg i så fall ikke er særlig stort, om du ser Norge under ett. Tvert imot er de fleste kor som jobber med klassisk barnesang glade for hvert eneste medlem de får, har og beholder – de renner ikke ned dørene.

Men uansett sangstemme har alle voksne muligheten til å hjelpe barna til selv å synge – kun ved å legge sangen i barnas naturlige toneleie. Et godt sted å begynne for den som trenger tips er Barnas egen sangbok. Bjørkvold har selv sørget for at de enkle notene holder sangen i et toneleie som passer barna.

LES OGSÅ: – Mye barnemusikk har vært venstrehåndsarbeid