Frps møte med virkeligheten

Onsdag legger finansminister Siv Jensen fram det første blåblå statsbudsjettet laget fra grunnen av. I prosessen har hun fått kjenne at selv makten til en finansminister har sine begrensinger.

Da finansministeren for kort tid siden besøkte grasrota i Rogaland Frp, snakket hun ærlig om presset hun kjenner på: «Jeg merker veldig godt forventningspresset fra dere, det holder meg våken om natta. Og det skal jeg love, det er ingen god følelse», sa hun ifølge Stavanger Aftenblad.

Jensen kom også med en et par andre påminnelser til fotfolket sitt, i forkant av statsbudsjettet: «Selv om vi hadde regjert alene, ville selv ikke Frp fått bygget firefelts motorvei i hele landet på ett år», sa hun, og la til: «Mange vil bli veldig fornøyd, men noen vil bli skikkelig forbanna».

LES OGSÅ: Frp og offerrollen av sjefredaktør Helge Simonnes

Politikkens realitet

Det som gjør at Jensen nå ligger våken nattestid, er politikkens harde realitet. Som så mange andre finansministere må Jensen forholde seg til det politiske flertallet i Norge. Hennes statsbudsjett må i sin helhet støttes av sentrumspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti. Og Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide er ikke alltid like velvillige til Jensens forslag.

For det andre har Frp kommet med både dyre og urealistiske løfter gjennom sine 40 år som opposisjonsparti. De har lovet ting et regjeringsparti aldri ville våget å tenke på.

Både Carl I. Hagen og Siv Jensen har dessuten snakket med forakt om manglende politisk handlekraft. Og de har brukt begrepet «politikere» som en nedsettende betegnelse, både om høyre- og venstresidens politiske slitere.

I valg etter valg har de fortalt velgerne at alt ville vært annerledes hvis Frp hadde makt. Og mange velgere trodde dem. Det viser et assortert utvalg av Frps oppslutning ved ulike valg.

Dette bidrar til at forventningene til Siv Jensen nå er skyhøye. Til Dagbladet sa Frps nestleder Per Sandberg nylig: «Etter å ha besøkt de fleste fylkespartiene våre de siste ukene, vil jeg si at prioriteringene kan rangeres slik: Vei er nummer en. Vei er nummer to. Og så kommer senkede avgifter som nummer tre og lavere skatt som nummer fire».

LES OGSÅ: Blåblå nedgang på Vårt Lands oktober-gallup

Lakmustest

Jensens øvrige partikolleger på Stortinget bidrar heller ikke til å senke presset mot henne. I samme artikkel i Dagbladet sier Jan Arild Ellingsen: «Siv er klar over at høstens statsbudsjett er selve lakmustesten på om Fremskrittspartiet er til å stole på. Vi må ikke glemme at vi i åtte år har klaget på den rødgrønne regjeringen. Hvis vår regjering ikke leverer nå, når vi endelig er i posisjon til å bestemme, kommer vi til å få en fot i ræva av velgerne. Og da fortjener vi det».

Det stortingsrepresentant Ellingsens ikke behøver å forholde seg til, er at Siv Jensen og hennes regjeringsmannskap møter like store forventinger fra Venstre og KrF. De vil ikke prioritere vei, men klima og miljø. Senking av skatter og avgifter er de kritiske til. I alle fall i KrF.

Begge de to sentrumspartiene er dessuten opptatt av å ta imot asylsøkere og holde bistandsprosenten høy. Det er ikke akkurat vinnersaker i Frp-land.

Erna Solberg og Siv Jensen har også et annet perspektiv når de legger årets statsbudsjett. Det er det langsiktige samarbeidsklimaet på borgerlig side. Begge de to blå partilederne vet at det skal mye til før KrF og Venstre stemmer ned det første blåblå statsbudsjettet. Men opplever de to små sentrumspartiene seg totalt overkjørt, kan det få konsekvenser for de kommende årene. Og særlig for samarbeidskonstellasjonene etter valget i 2017.

Venstre og KrF, med alle deres velgere, må føle at et regjeringsskifte betyr en bedre politikk. Det betyr at de må få tilbake noe mer enn å bremse blåblå politikk som de opplever går i feil retning.

Spagat

Det må være denne spagaten mellom Frps velgere og sentrumspartienes krav som plager Siv Jensen nattestid. Dessuten har Jensen en sjef som er svært opptatt av en moderat offentlig pengebruk. Erna Solberg vil ikke akseptere at Jensen setter i gang en rekke veiprosjekter og samtidig er rundhåndet med penger til sentrumspolitiske formål.

Når Siv Jensen ligger våken om natten, er det fordi hun forstår at denne spagaten tvinger henne til politiske prioriteringer som gjør henne til akkurat det Frp’ere forakter mest: En ordinær politiker. For ni år siden mistet SV sin ­politiske dyd. Nå skjer det samme­ med Frp.

Som alle andre politikere vil partilederen venne seg til politikerlivet. All erfaring tilsier derfor at Siv Jensen ikke vil ligge våken i forkant av statsbudsjettet neste år.