Europas krig

Statsledere fra hele Europa var samlet i Paris i går for å markere solidaritet med Frankrike og motstand mot terroren. De siste dagene i Frankrike har skapt en opplevelse av at krigen er kommet til Europa på en ny måte.

Europa har opplevd terror før. Vi har hatt London, vi har hatt Paris, og vi har hatt Oslo og Utøya. Men denne gangen oppleves det i større grad som et angrep på hele Europa og Europas verdier. Dessuten kommer det i en sammenheng som gjør at man kan frykte dette var begynnelsen på en farligere fase.

Angrepet i Frankrike hadde to mål: Ytringsfriheten og jødene. Antisemittismen i Europa har vært økende de senere årene, og ikke minst har det vært tilfellet i Frankrike. Det har vært to dødelige terroraksjoner mot jødiske mål, og angrep mot synagoger og jødiske institusjoner har vært hyppige. Det er et tankekors at det først er når det sekulære Frankrike angripes det blir en alminnelig mobilisering mot terroren.

Også angrepene og hetsen mot muslimer har tiltatt. Det har vært flere tilfeller av moskébranner i både Sverige og Frankrike, og muslimer er angrepet og drept på grunn av sin bakgrunn. De anti-muslimske demonstrasjonene i Tyskland har samlet stor oppslutning, og selv om de bruker demokratiske virkemidler, bidrar de til at muslimer i Europa føler seg under angrep.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Også angrepet i Frankrike var et angrep på muslimer. En muslimsk politimann ble drept, og muslimer tok til motverge mot terroristene – en av dem ble drept av den grunn. Terroristene representerte ikke muslimene, verken i Frankrike eller i Europa.

Men det blir feil å si at terroristene ikke har en religion. Islamismen henter vesentlige deler av sin inspirasjon fra islam. Det er brann i islams hus, som Mohammed Usman Rana uttrykte det. Derfor har muslimene et ansvar for å bidra til å slukke den. Men islamismen er ikke islam. Vi utenforstående må ikke være med på å putte alle muslimer i samme bås.

Europa har et valg. Vi må velge å si nei til gruppetenkning, fiendebilder og økende oppsplitting. Vi må velge å stå sammen mot terror i forsvar for våre europeiske verdier. Da må vi også velge virkemidler som ikke bidrar til å putte folk i båser og skape motsetninger mellom folkegrupper. Mot terroristene og menneskerettighetenes fiender må vi derimot føre en åpen og kompromissløs kamp.