Enkeltmannsintifadaen

To ballonger svevet godt synlig over Jerusalem og Betlehem mandag denne uken. Under dem hang avanserte overvåkingskameraer. Slik signaliserte israelske myndigheter at de fulgte med og hadde kontroll.

Men kontrollen var illusorisk. På ettermiddagen ble en 14 år gammel israelsk jente drept mens hun ventet på bussen like sør for Betlehem. En palestinsk mann forsøkte først å kjøre på de som ventet på busstoppen. Da det mislyktes, kom han ut av bilen og stakk fire av dem med kniv, før han selv ble skutt av politiet.

Dette er det hittil femte drap eller drapsforsøk mot israelere utført av palestinere som opererte alene de siste to ukene. Det har vært tre tilfeller av sjåfører som plutselig kjørte inn i israelere som ventet på offentlig kommunikasjon. Så var det en palestiner som stakk ned den kjente rabbineren Yehuda Glick da han kom ut av Begin-senteret, og en ung palestiner som stakk ned en israelsk soldat i Tel Aviv. Som også vi i Norge har erfart, er slike angrep uført på egen hånd nesten umulige å oppdage.

De fleste angrepene har skjedd i Øst-Jerusalem, der palestinere og israelere fortsatt lever tett på hverandre. Hvis enhver palestinsk sjåfør eller forbipasserende er en potensiell drapsmann, blir livet preget av frykt.

LES OGSÅ: Israel godkjenner 200 nye boliger i Øst-Jerusalem

Unge menn

Den israelske avisen Yedioth Ahronot har undersøkt bakgrunnen til de fem terroristene. De var alle forholdsvis unge menn, fire av dem var ugift. De eller noen i deres slekt hadde en viss tilknytning til islamistiske organisasjoner, men selve aksjonene ser ut til å ha vært forholdsvis spontane handlinger som de har utført på egen hånd. I så måte ligner de på mordene på de tre tenåringene som var forløperen for Gazakrigen i vår.

Statsminister Netanyahu har likevel gitt palestinernes president Mahmoud Abbas ansvaret for handlingene. Han hevder at Abbas har oppmuntret til dem ved å ildne palestinere til kamp de siste ukene, og ved ikke å fordømme handlingene.

Men palestinere jeg snakket med forrige uke, lo av denne påstanden. Abbas har svært liten troverdighet på den palestinske grasrota, og oppfordringer fra ham har knapt noen effekt. Den frustrasjonen og håpløsheten mange palestinske unge menn føler overfor en situasjon som blir stadig vanskeligere og mer fastlåst, der de ikke ser noen framtid eller noe håp, er i seg selv nok til å forklare at noen av dem tyr til desperate handlinger.

Abbas kom imidlertid denne uka også med kraftig kritikk mot Hamas. Foranledningen var at markeringen av tiårsdagen for Yasser Arafats død ble avlyst i Gaza­ – Hamas hevdet det var av sikkerhetsgrunner. Men dette handler om mer enn Gaza: Abbas­ har trolig en reell frykt for at ­Hamas er i ferd med å utmanøvrere Fatah også utenfor Gaza.

LES OGSÅ: Abbas anklager Hamas for å ødelegge for palestinsk samling

Den israelske skribenten Shlomi­ Eldar skrev denne uken om en rapport fra Fatahs sikkerhetstjeneste fra desember i fjor, der det ble advart mot at Hamas planla å inspirere til en intifada i Øst-Jerusalem og i C-områdene­ på Vestbredden, der Israel har kontrollen og Fatah ikke har noe de skal ha sagt. Planen var å inspirere enkeltpersoner til terrorhandlinger på egen hånd, ved å spille på deres frustrasjon.

Eldar påpeker at Hamas det siste halvåret nettopp har kommet med stadige oppfordringer til ­palestinerne i Øst-­Jerusalem og på Vestbredden om å reise seg til kamp. Dette er også en utfordring til Abbas’ og Fatahs lederskap, ettersom Fatah fortsatt samarbeider med Israel om å holde terrorister unna sine områder.

Jødisk bønn

Den islamistiske bevegelsen har den siste tiden fått hjelp fra ytterliggående jødiske grupperinger som har satt i gang en aksjon for at jøder skal få lov til å be på Tempelhøyden. Yehuda­ Glick hadde nettopp holdt en tale til fordel for det da han ble stukket ned.

Jøder har adgang på Tempelhøyden, eller Harun al Sharif, som muslimene kaller høyden der Klippedomen og Al Aqsa-moskeen ligger. Men israelske myndigheter håndhever strengt et forbud mot at jøder kan be der, for ikke å provosere muslimene. Dette kan gi seg latterlige utslag, ved at israelsk politi slår ned på folk som beveger leppene i stillhet på en måte som kan tyde på at de ber. Det er derfor forståelse for kravet om jødisk bønn langt utover de ekstremes rekker.

Men bønn kan oppfattes som et forsøk på å ta området i besittelse. Hamas bruker derfor dette flittig i sin propaganda om at jødene nå har tenkt å ta over muslimenes nest største helligdom. De kan dessuten vise til den ytterliggående bevegelsen som arbeider for at det tredje tempel skal reises der de islamske helligdommene nå står. Selv om den er meget liten, har den støtte fra noen medlemmer av Knesset.

LES OGSÅ: Brende urolig for utviklingen i Jerusalem

Tredje intifada

Å oppildne religiøse følelser er alltid effektivt for den som vil nå politiske mål, og Hamas bruker de jødiske aktivistene for alt de er verdt til å mane til kamp for islams helligdommer.

Mange snakker om den tredje­ intifada. Noen hevder at den ­allerede er der. Et opprør med en sentral ledelse, slik den ­andre intifadaen fra 2000 til 2005 var, ligger ikke i kortene. Til det er palestinerne altfor splittet og ­israelerne altfor sterke.

Derimot er det sannsynlig at vi vil se en sterk økning av uorganiserte og spontante voldshandlinger. En slik enkeltmannsintifada vil være vanskelig å slå ned. Den vil skape frykt blant israelerne og øke motsetningene mellom de to gruppene.