Nyheter

«Djevler i hijab»

Noen kvinner utfordrer islams kvinnesyn. De kan få gjennomslag så lenge de holder seg på akademisk nivå.

Verdens oppmerksomhet har lenge vært rettet mot Malala Yousafzai, denne uredde jenta som ble forsøkt drept av Taliban på vei til skolen. Med livet som innsats fortsetter hun sin kamp for jenters rett til utdanning, tross drapsforsøk og trusler.

Men Malalas kamp mot Talibans behandling av kvinner har ikke fått henne til å avvise islam. I intervjuer kommer det fram at hun har troen i behold men mener det er uforenelig med islam å nekte kvinner utdannelse.

Malalas kamp kan i en islamsk terminologi betegnes som en jihad. Dette ordet, som betyr anstrengelse, blir gjerne forbundet med voldelige ekstremisters væpnete kamp. «Sverdets jihad» er i islamsk tradisjon en av flere måter å kjempe mot urett på.

LES MER: - Mange kvinner får ingen egen identitet

Kamp for Guds sak

Men det finnes også andre former for jihad. Ifølge en kjent hadith (tradisjon etter profeten), skjelnes det mellom «den store og den lille jihad». Den store jihad er den kontinuerlige kampen mot ens egne syndige tilbøyeligheter, mens den lille blir beskrevet som væpnet kamp.

Påliteligheten til denne hadithen er noe omdiskutert blant muslimske lærde, men blir ofte brukt når man skal forklare betydningen av begrepet jihad i et islamsk perspektiv. I klassisk islamsk rettstenking begrenses gjerne bruk av sverdets jihad til forsvarskrig. Når ordet brukes i Koranen er det ofte i uttrykket «jihad fi sabil Allah», en generell formulering som betyr «kamp for Guds sak», som regel uten at det presiseres hvordan denne kampen skal forstås eller utføres.

Jihad forstås altså som en kamp mot det som er ondt, for alt som er rett og godt. Spørsmålet blir hvordan man definerer «det rette» og «det gode», og hvilke saker man velger å kjempe for.

Gal og frafallen

En annen muslimsk kvinne som har vakt både begeistring og forargelse blant muslimer gjennom sin jihad er Amina Wadud. Som aktiv koranforsker og kvinneaktivist har hun gjort seg bemerket i hele verden. Det har ikke minst skjedd gjennom hennes nytolking av Koranens budskap om kvinners status, og kritikk av tradisjonelle syn på kvinner. Dette finner vi blant annet i boken Inside the Gender Jihad: Women's Reforn in Islam fra 2006

Waduds tilhengere ser på henne som en heltinne og en religiøs autoritet, mens hennes motstandere ikke har nølt med å kalle henne for gal, frafallen og en «djevel i hijab».

Hennes prosjekt har vært å formulere en «kjønnsinkluderende islam». Med uttrykket «kjønns-jihad» mener hun kampen for å etablere kjønnsrettferdighet i muslimsk tenkning og praksis. Det vil blant annet innebære at kvinner skal og må inkluderes i alle religiøse og samfunnsmessige sfærer, også i politisk og religiøs ledelse.

LES MER: Kvinnekamp i islams navn

«Strålende bok»

Med utgangspunkt i tawhid – læren om Guds absolutte enhet, suverenitet og rettferdighet – har hun argumentert for at kvinner og menn er likeverdige. En sentral ide hos henne er at kjønnsrettferdighet er et grunnleggende trekk i universets guddommelige orden. Dette begrunner hun blant annet med hvordan skapelsen av de første menneskene omtales i Koranen. Dette er noe annerledes enn i de bibelske tekstene, hvor mannen blir skapt først, og deretter kvinnen av (og for) mannen.

Fordi hennes argumenter er basert på grundige koranstudier har de fått et visst gjenhør blant islamske lærde. Under en forelesning ved al-Quds universitetet i Jerusalem i sommer, la jeg merke til at den islamske professoren argumenterte for likeverd mellom kjønnene på samme måte som Amina Wadud. Da jeg kommenterte det for ham i pausen, innrømmet han at han hadde lært det fra Waduds første bok Women and the Qur'an. «Boken hennes er strålende», fortsatte han, før han skyndte han å tilføye: «De tingene hun ellers driver på med, liker jeg ikke.»

FØLG OSS PÅ FACEBOOK OG TWITTER

Drapstrusler

Wadud mener at teologisk tenkning henger sammen med praktisk handling. Dette demonstrerte hun første gang 18. mars 2005, hvor hun ledet en gruppe muslimer bestående av både kvinner og menn i fredagsbønnen. Episoden skapte sterke reaksjoner over hele verden. Hun kom i verdens søkelys: journalister ville prate med henne, og hun fikk utallige meldinger fra kjente og ukjente, noen med støtte, andre med drapstrusler.

Dette var ikke første gangen Wadud ledet en forsamling i bønn. Denne gangen var imidlertid seansen annonsert på forhånd, derfor var det presse tilstede, og nyheten gikk verden rundt. Også fra moderat, reformvennlig hold var reaksjonene sterke, til og med blant folk som støtter Waduds ideer. De stilte spørsmål om dette var den beste måten å bidra til kjønnsrettferdighet på. Flere mente at det var et for stort skritt og at handlingen var unødvendig provoserende. Enkelte antydet også at dette handlet om at hun ønsket å få oppmerksomhet i forkant av sin siste bok.

Dette viser uansett at det er mulig å nå gjennom med akademiske argumenter for kjønnsrettferdighet i en islamsk kontekst. Handling som bryter med tradisjonelt vedtatte normer er det foreløpig mye vanskeligere for mange å svelge.

Mona Helen Farstad er førsteamanuensis i religionsvitenskap ved NLA Høgskolen i Bergen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter