Det lille ekstra

Har du fått en ny venn? spurte min kone. Hun hadde hørt meg prate i telefonen fra et annet sted i huset. Jeg fortalte at jeg bare hadde ringt kemnerkontoret for å stille noen spørsmål. Jeg hadde havnet hos et menneske som var så vennlig og hjelpsomt at det nesten føltes som vi ble litt kjent med hverandre.

Samtalen om telefonsamtalen hadde uventet stor virkning. Jeg oppdaget at min kone og jeg snakket sammen om den ukjente kvinnen flere ganger de neste dagene. Slik fikk hun bitte litt påvirkning på stemningen i hjemmet vårt. Rett og slett av den enkle årsak at vennlighet er direkte smittsomt. Akkurat som uvennlighet.

Kvinnen på kemnerkontoret gjorde egentlig bare det som var forventet av henne. Hun besvarte spørsmålene mine og hjalp meg videre med ærendet mitt. Men det er naturligvis bare halve sann­heten. Hennes måte å gjøre det på, tilførte samtalen noe som ikke kan verdsettes høyt nok: den positive energien som blir utløst av vennlighet og omtake.

Følg oss på Facebook og Twitter!

For noen år siden reiste jeg rundt i Sverige og holdt foredrag sammen med legen og forfatteren Stefan Einhorn. Han snakket blant annet om nettopp dette, og kalte det for «overdelivery». Det engelske ordet betyr at man gjør eller gir det man skal, og ti prosent til. Prosentsatsen kan selvfølge­lig variere, poenget hans var at det er de som gjør dette lille ekstra som blir framgangsrike på en arbeidsplass.

Som eksempel brukte han ferieturen han og familien hadde hatt til Disneyworld. På reisen til USA hadde ungene hatt med seg en hel koffert full av kosedyr. Da de kom tilbake til hotellrommet etter første dag i fornøyelsesparken, hadde personalet som vanlig rengjort rommet. Men de hadde gjort en ting til: De hadde plassert kose­dyrene i en dobbel rad på sengen, som om de satt i en buss. Lengst framme var den største teddybjørnen plassert som sjåfør.

Barna var selvsagt fornøyde. Under den neste dagen i fornøyelsesparken, omgitt av berg- og dalbaner og annet voldsomme ting, kom de stadig tilbake til hvor spennende det kom til å bli å komme hjem til rommet og se hva som hadde hendt med kosedyrene.

Og ganske riktig. Denne gangen var dyrene samlet til samtale, med den største bjørnen i midten. Einhorn mente at deres barn antakelig aldri ville komme til å glemme dette hotellet.

Det har gått mange år siden jeg hørte fortellingen hans. Men heller ikke jeg har glemt den. Kanskje fordi den minner om noe som er undervurdert, men like fullt kraftfullt: Å gjøre det man skal – og så legge til det lille ekstra av vennlighet eller omtake. Og at det som kommer i tillegg bærer med seg et viktig budskap.

Jeg tilhører dem som ikke er egnet til å avlegge nyttårsløfter. Derimot er årsskiftet en utmerket mulighet til å gjennomføre en liten justering av våre hensikter. Hvorfor ikke gi litt mer av det lille ekstra?

«Overdelivery» kan praktiseres på nesten alle områder av livet: I møte med den som tigger utenfor dagligvarebutikken, i fellesskapet på jobben, og ikke minst hjemme med de menneskene som av og til må tåle våre verste sider.

Det koster så lite. Det skaper så mye.