Meninger

Den hellige hverdagen

Skulle ikke Gud søkes i det overskridende, opphøyde eller dype? I hverdagen, derimot, er alt ved det vante, overfladiske og selvfølgelige.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tittelen på denne spalten, «Hellighet og hverdag», er i seg selv verdt en refleksjon. Tittelen er fascinerende fordi den sammenstiller to begreper som synes gjensidig utelukkende: det hellige, adskilte, opphøyde og guddommelige på den ene siden, og det hverdagslige, vanlige profane livet i alle dens trivialiteter på den andre.

Det lille ordet «og» antyder også noe mer, som at det, alle spenninger til tross, finnes en dyp forbindelse mellom disse begrepene. Men hva betyr «hverdag» dersom det skulle åpne for en slik forbindelse?

Hverdagen er ikke stedet for det ekstraordinære, epokegjørende og store, heller ikke for de livsendrende valgene eller hendelsene som endrer livets kurs. Hverdagen er stedet for de små tingene, hvor alt passerer mer eller mindre som det alltid har gjort, i gjentagelsene av de samme små ritualene og gjøremålene. Hverdagen er lavmælt og stillfaren, og alt som utspiller seg der er nært og fortrolig – til den grad at det knapt påkaller vår oppmerksomhet.

Nettopp derfor er det også noe gåtefullt ved hverdagen: Den er så nær, så fortrolig – og likevel så merkelig fjern. Det er som om nærheten gjør at tanken bare ved den største anstrengelse makter å gjøre hverdagen til sin gjenstand.

LES MER: Nære, snevre gudstjenester

Filosofien og hverdagen

Det er kanskje ikke til å undres over at hverdagen i liten utstrekning har vært betraktet som et verdig tema for filosofien. Helt siden de greske filosofene har hverdagen blitt betraktet med skepsis. For Platon er hverdagen uttrykk for den ureflekterte oppfatning, doxa. Her ledes man vekk fra det filosofisk sett sentrale, som dypest sett er innsikten i idéenes verden.

Holdningen har forplantet seg gjennom filosofihistorien. Hverdagshendelsene er ikke blitt anerkjent som avgjørende for menneskets lodd. Hverdagsspråket har ikke kunnet måle seg med de rene begreper og den stringente logikken. Filosofiske erkjennelser og vitenskapelige prosedyrer ser ut til å forutsette at hverdagens omtrentligheter blir overvunnet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Så hvorfor skulle det likevel være verdt å tenke på hverdagen, når alt av betydning synes å ligge et annet sted? Dens mening er ikke å finne i dets storhet, men kanskje i dets bestandige karakter: Vi lever tross alt for det meste som helt alminnelige mennesker i helt vanlige hverdager. Om det er slik, må en også anta at hverdagen, sin tilsynelatende fattigdom til tross, vil komme til å virke formende inn på hva vi overhode kan erfare og tenke.

Faktisk har da også hverdagen, i de siste hundre årene, vært gjenstand for økende filosofisk interesse. Språkfilosofien har pekt på hverdagsspråkets grunnleggende rolle for all meningsdannelse, vitenskapsteori og sosiologi har vist til hvordan vår alminnelige livsverdenen utgjør jordsmonnet som selv den mest abstrakte teori må springe opp av. Poenget har ikke vært å avgrense filosofien til trivialiteter. Poenget er at dersom vi lærer hverdagen bedre å kjenne, kan vi forstå bedre hvordan virkeligheten tar form for oss.

LES MER: Smerten og det inkarnerte menneske

Helliggjørelsen

Det er likevel noe skuffende med hele denne vendingen mot det lave og velkjente. Ikke minst for en religiøst orientert tenkning. Skulle ikke Gud søkes i det overskridende, opphøyde eller dype? I hverdagen, derimot, er alt ved det vante, overfladiske og selvfølgelige.

Men vent. Hverdagen er sant nok ensformig, men bare forhastet kan vi mene at det er alt. For den ordinære hverdagen kan i hvert øyeblikk fortone seg ekstraordinær, når det uventede inntreffer eller avbrytelsen tvinger oss ut av rutinen. En god porsjon moderne kunst har bearbeidet nettopp det ekstraordinære ved hverdagen, for eksempel ved å underliggjøre det som vi tar som selvfølgelig. For Proust kan et stykke Madeleine-kake og te vekke hele hans barndom til live, Knausgård kan fylle side opp med inngående skildringer av sigarettrøyk, matlaging og oppvask. Vi aner gjerne en rikdom i det hverdagslige som ellers unnslipper vårt blikk.

LES MER: Viser fram en livsstil mange drømmer om

Vårt daglige brød

Kanskje er det langs slike linjer hverdagens hellighet også må forstås. «Gi oss i dag vårt daglige brød», lyder Herrens bønn. Som bønn forstått mer enn antyder den at det daglige brød ikke kan tas for gitt, men kommer til oss som et stille vitne om en annen kilde. De daglige tingene rommer kanskje ikke de store åpenbaringene, men likevel noe slikt som Martin Buber har omtalt som «stillfarne åpenbaringer». Her trer plutselig det velkjente frem på nytt – underliggjort, som under.

Kan vi virkelig leve hverdagen med blikket vendt mot alle de stillfarne åpenbaringene? Dekkes de ikke straks av hverdagens grå slør? Antagelig forblir hverdagens hellighet for oss stykkevis og delt. Å forbli årvåken midt i hverdagen tar i alle fall et liv å lære. Luther snakker på lignende vis om helliggjørelse. Han kan beskrive livet i dåpen som daglige omvendelser, som en uavsluttet prosess hvor det gamle menneske dør og det nye trer tydeligere og tydeligere frem.

Men helliggjørelse innebærer kanskje også blikkets omvendelse – ikke så mye vendt mot det fjerne og overskridende, som mot det nær og fortrolige. For her, hvor alt er som det pleier, trer også det nye frem. Som daglig brød.

Espen Dahl er professor ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger