De forhåndsdømte

Jeg har vanket med narkomane, prostituerte og kriminelle i hele mitt liv. Jeg er ingen av delene for det», sier helerisiktede Henning Holstad etter at retten slo fast at politiet ikke har noen grunn til å holde ham i varetekt. Han er mistenkt for å ha vært med på å hvitvaske Nokas-millioner. Holstad mener politiet er på så ville veier at han nekter å forklare seg. Derfor åket han rett inn på glattcelle, og kontoret hans ble endevendt.

Holstad hører til blant «ur-Frp-erne», er et sentralt medlem i Oslo-partiet, og har gjort sitt beste for å lage trøbbel der «idiotiske og urimelige» regler har stått i veien for gründervirksomheten hans. Noen mener Holstad er en lurendreier, en frekk sjarlatan og en notorisk bråkmaker. For andre er han den gode samaritan. Det er ikke få som har fått en hjelpende hånd fra Holstad.

Holstad har ikke vært hjemme på julaften de siste 48 årene. Da inviterer han byens løse fugler, og andre som ikke har noen sted å gjøre av seg, til julefest. 3.500 var innom og 700 frivillige medarbeidere deltok.

Skurk eller samaritan? Litt begge deler? Eller bare en som vil protestere mot alle systemene og reglene i samfunnet? Han har vært i klammeri med politiet flere­ ganger, men er ikke blitt dømt. Nå gjør politiet enda et forsøk på å få noe på ham.

LES OGSÅ: Høybråten: 'Ikkje døm folk etter mediebiletet'

Skandaler

Jesus vanket med datidens prostituerte og kriminelle. Det manglet ikke på skandaler og rykter om hva han egentlig holdt på med. Jesus ble stadig utsatt for forhør av datidens religiøse forhørspoliti, men unngikk glattcelle. Til slutt ­besluttet de med politisk og ­religiøs makt å få satt en stopper for oppvigleren og urostifteren en gang for alle.

At Guds utsendte menget seg med datidens kriminelle og de folk flest foraktet, er unikt ved den kristne tro. Denne vilje til å være i dialog, vise forståelse og gi nye muligheter bør gjenspeiles i møte med kriminelle, få oss til sky forhåndsdømming som pesten og behandle siktede som uskyldige så lenge som mulig.

LES OGSÅ: Tester ut krenkningens grenser

Tidligere helseminister og næringslivsleder Tore Tønne ble regnet som en hedersmann. Det endte ned at han tok sitt eget liv etter å ha blitt tungt eksponert for anklager om korrupsjon i månedsvis i mediene. Tønne ble ikke tiltalt for noe, men den massive forhåndsdømmingen i ­mediene, og mangelen på støtte­ fra sine tidligere medspillere, brøt ned livsviljen hos ham.

En av landets fremragende politimenn, Eirik Jensen, ble for ett år siden pågrepet, siktet for korrupsjon. Spesialenheten for politisaker har brukt over et år på å finne fellende beviser mot ham. I boken han ga ut i forrige uke forteller han åpent om hvor ødeleggende det er å bli isolert i månedsvis, anklaget for noe han nekter for å ha gjort. Jensen er en stabeis, en som går sine egne veier, beveger seg i farlig farvann og er utradisjonell og uregjerlig. Han ble venner med kriminelle samtidig som han i årevis har brukt dag og natt på å bekjempe kriminalitet. Skurk eller helt?

Følg oss på Facebook og Twitter!

Folkets dom

For seks år ­siden ble Kjell Magne Bondevik, Gro Harlem Brundtland og et dusin andre stortingsrepresentanter gjort til trygdemisbrukere av Riksrevisjonen og pensjonseksperter. Forhåndsdømmingen av var massiv. Kun én ble dømt for ikke å ha satt seg skikkelig inn i de uklare reglene.

For to uker siden ble biskop Bernt Eidsvig brakt inn til avhør, mistenkt for underslag av femti millioner kroner. En kjedelig og alvorlig sak. Nå viser det seg at også andre kirkesamfunn gjør det på lignende måte, og at myndighetene har kjent til praksisen. Det kan stille saken et annet lys.

LES OGSÅ: Den katolske kiurke avviser medlemsjuks

Nå må politiet gjøre jobben sin. Det kan verste fall bety at biskop Eidsvig ender i kasjotten med Henning Holstad og Erik Jensen. Eller det viser seg at de alle er blitt utsatt for en massiv forhåndsdømming, og politiet må konkludere med at saken ikke var så enkel som den fortonet seg da anmeldelsen forelå.

Etter en pust i bakken er biskop Bernt Eidsvig tilbake på jobb. Det er de som mener han burde vært suspendert. Slikt oppfattes fort som en forhåndsdom. Eidsvig har fortalt åpent og ærlig om sin rolle i saken og tatt selvkritikk. Det virker ikke som om han har noe å skjule. Da kan han virke som biskop så lenge som paven vil.

Det ville ikke vært ham imot å trekke seg tilbake til klosteret. Det har han uttalt, og det mener han nok av hele sitt hjerte.