Kultur

Comeback-kongene

A-ha er blitt selve prototypen på comebackindustriens evne til å blåse nytt liv i gamle helter.

Klokka halv to onsdag skjer det som burde gitt veldig dårlige odds da fyrverkeriet stod i taket i Oslo Spektrum under A-has avskjedskonsert for omlag fem år siden: De norske pop-yndlingene gjør comeback. Enda et comeback.

Naturligvis gjør de dét, det ville vært en atskillig større sensasjon hvis de ikke hadde gjort det. Den nøye utregnede comeback-effekten måles sannsynligvis i omtrent like mange penger som en avskjedsturné, med alt dette medfører av vemod, minner og glede over at det ikke var slutt allikevel.

Casher inn

Når Paul Waaktar-Savoy, Magne Furuholmen og Morten Harket i dag benker seg foran tyske, norske, japanske og brasilianske journalister i den norske ambassaden i Berlin, vil det bli opplyst at comebacket vil dreie seg om en toårsperiode. Det er kontraktfestet. Et av medlemmene, sannsynligvis Morten, vil si at dette hadde de aldri trodd for fem år siden, men at det nå mot alle odds sannsynligvis vil komme et album også, fordi Paul allerede har skrevet noen nye «killer tunes».

Dermed kan A-has fremdeles velsmurte markedsapparat pånytt trykke på knappen, og forberede seg på å cashe inn nye titalls millioner kroner på sin gull-Fugl Fønix. Tilfeldigvis er en rykende fersk «30th Anniversary Picture Disc-versjon av «Take On Me» klar i anledning gjenreisningen.

Veterankonkurranse

Sannsynligvis er ikke penger en på langt nær like viktig motivasjon for A-ha-karene som for plateselskapet deres. Morten, Paul og Magne har med et albumsalg på omlag 40 millioner, og et forsiktig anslag på fem-seks kroner i royalty per solgte enhet til hver av dem, tjent nok.

Det er nok heller det at de middelaldrende mennene har begynt å kjede seg. At de savner trykket og luften under vingene bandet ga dem, og som deres respektive solokarrierer innenfor musikk og kunst aldri har vært i nærheten av. Det er til å forstå. De har dessuten jobbet knallhardt for det, for A-ha kom ikke til dekket bord.

Det unnskylder likevel ikke at all hypen og svadaen rundt hvorfor de slutter, starter opp igjen, og slutter igjen, i stedet for bare å legge bandet på vent. Før vi skriver 2023 er de nok i gang igjen.

Combackindustriens beste kort er at artister ikke lenger går ut på dato, nesten uansett hvor mye blassere de er enn under glansdagene. Dermed blir også konkurransen veteranene imellom knallhard. Paul McCartney, U2 og Rolling Stones trenger ikke gjenoppstandelsens PR-effekt, men det gjør A-ha. Navnet i seg selv er ikke interessant nok til å tåle en lengre pause utenfor Norges grenser.

Takket være Tyskland

A-ha har aldri etablert seg som et virkelig stort internasjonalt band. Det er ikke tilfeldig at dagens pressekonferanse skjer i Berlin, siden Tyskland uten sammenligning har vært - og fremdeles er - bandets største vestlige marked. Og dét er ikke å kimse av, selv om tysk popmusikk ikke akkurat har tradisjonen på sin side. At Asia ikke har glemt de norske pop-heltene, er ikke så rart. Der går de mann av huse nærmest uansett hvilket nokså kjent vestlig pop-band fra de siste 50 årene som står på plakaten. Litt av det samme knefallet for veslig pop-musikk ser vi i Brasil.

England og USA, derimot, bryr seg atskillig mindre om A-ha - selektive og bortskjemte med kvalitetspop som de er. Popmusikkens to viktigste markeder nøyde seg stort sett med å hylle «Take On Me», mye takket være en fenomenal og nyskapende video, midt på 1980-tallet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Brøt lydmuren

Det siste er ikke ment som en devaluering av A-ha som band, eller musikken deres. De har utført en bragd, som ingen andre norske artister har vært i nærheten av. Bedre pop enn «Take On Me», «The Sun Always Shine On TV» og «I've Been Loosing You», finnes knapt. Et mer gjennomført pop-album enn Hunting High And Low, skal man lete nettopp høyt og lavt etter. Kombinasjonen med Paal og Magnes låtskriveregenskaper og Mortens stemme og utseende, brøt med god grunn lydmuren i norsk pop midt på 1980-tallet. Dagens ekko fra Berlin blir ikke det samme.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur