Bødlene fra ørkenen

«Den islamske staten (IS) er verken en stat eller islamsk», har president Barack Obama sagt. Mange framstiller nå IS som en bande psykopatiske og voldsdyrkende røvere, som har alle mot seg. Men skal vi drive krig mot dem, så må vi i det minste forstå hvem de er – og da er ikke Obamas slagord den beste veiviseren.

LES MER: Norge sier ja til å bidra militært mot IS

En stat. IS er sprunget ut av al-Qaida, som har global jihad som program og USA som sin fremste fiende. IS har – i alle fall i første omgang – et mer begrenset mål: De vil etablere en islamsk stat under én leder (kalif) i det samme området som de første kalifene etter Muhammed styrte – noe som gjenspeiles i deres arabiske navn: «Den islamske staten i Irak og al Sham».

I tråd med målsettingen har de etablert noe som langt på vei kan kalles en stat i et ganske stort geografisk område i det nordlige Syria og Irak. De kontrollerer et noenlunde sammenhengende område, de har en slagkraftig hær under samlet kommando, de lønner offentlige funksjonærer. Mange sunnier har fordel av deres styre: De har overtatt eiendommene til rømte kristne, og de har fått stillinger som de måtte gi fra seg etter Saddams fall. IS opprettholder lov og orden bedre enn Maliki-regimet gjorde. Det skjer etter riktig nok etter strenge sharialover, men ikke så forskjellige fra de som praktiseres i Saudi-Arabia, som nå er med i USAs koalisjon for å styrte dem.

LES MER: Tragiske skjebner i Irak

Wahabismen. Nettopp i Saudi-Arabia ligger også deres ideologiske røtter. Selv om noen av dem er religiøse noviser, har lederen Abu Bakr al-Baghdadi doktorgrad i islamske studier fra Universitetet i Bagdad. Den saudiske lærde Fouad Ibrahim (sitert i Huffington Post) har påvist hvordan wahabittisk tenkning gjennomsyrer Bagdhadis uttalelser. Wahabismen er den offisielle, saudiske versjonen av islam.

Wahabismen oppsto på 1700-tallet. Kjernen er en streng monoteisme som stempler mange tradisjonelle muslimske praksiser som avgudsdyrkelse, samt en streng puritanisme. De som ikke følger denne læren og praksisen er å betrakte som vantro, og de skal drepes om de ikke underordner seg. Viktig er også læren om underordning under én makthaver som er både religiøst og verdslig overhode.

Her finner vi forklaringen på at IS er Saudi-Arabias fiende: Bagdhadi har ved å utnevne seg til kalif utfordret den saudiske kongens posisjon. Dessuten appellerer IS til en fundamentalistisk opposisjon i Saudi-Arabia som er dypt kritiske til kongens moderniseringspolitikk og til den apolitiske utgaven av wahabismen som kongehuset promoterer.

LES MER: Biskopbønn: Stopp retur av kristne fra Irak

Henrettelser. Når de dreper eller jager vekk kristne og sjiamuslimer, handler det om å rense det området man kontrollerer i samsvar med doktrinen. Men de spektakulære henrettelsene av vestlige og planene om terror i Norge og Australia, har trolig til hensikt å provosere Vesten til å gå til angrep. Dersom man kan få sunnimuslimene i Irak, Syria og Arabia til å se krigen som en kamp mellom det vantro Vesten og det sanne islam, så har man vunnet den ideologiske kampen. Det beste av alt fra deres synspunkt vil være vestlige bombetokter som rammer sivilbefolkningen.

Trolig er heller ikke lederne for IS så veldig bekymret for en mulig bakkeoffensiv mot dem. De trøster seg til historien: På begynnelsen av 1800-tallet ble saudiene og wahabistene fullstendig knust av ottomanske styrker. Men i mellomkrigstida kom de tilbake, og da saudiene fikk oljepengene mellom hendene, ble de en global maktfaktor.

LES MER: Ekstremistene og deres ofre

Kalifatet. Et globalt kalifat er en del av retorikken til IS, og kanskje også et mål på svært lang sikt. På kort sikt er målet å gjenopprette kalifatet fra de første av Muhammeds etterfølgere. Fouad Ibrahim mener at deres hovedmål er å styrte de saudiske kongene og overta kontrollen over de hellige stedene i Arabia. Da vil de kunne få legitimitet blant verdens muslimer som den sanne islamske staten.

Når de ynder å skilte med egen brutalitet og bestialitet, er derfor målet delvis å vise folk i Midtøsten at de er mektige og farlige, delvis å skremme dem som kunne tenkes å være motstandere, og delvis å lokke Vesten til å starte det de kan definere som en hellig krig.

Skal vår kamp mot dem lykkes, må vi passe oss så vi ikke i stedet spiller med i deres spill.

LES MER:  – Vi kan ikke lenger være stille

LES MER:  – De truer rikets sikkerhet