Det er ikke sikkert de sier det direkte eller spør rett ut. Men jeg ser at de tenker det. De befinner seg et sted mellom overraskelse og medfølelse. «Huff da, jeg visste ikke at du hadde problemer». «Jeg visste ikke at du var alkoholiker». Men jeg er jo ikke det. Jeg har bare bestemt meg for ikke å drikke alkohol på et år. Jeg har tatt et hvitt år.
LES MER: Ny trend – nordmenn drikker mindre
I rettferdighetens navn er det ikke alle som tenker at man må ha alkoholproblemer for å la være å drikke. Noen går ut fra at jeg har blitt alvorlig syk. Eller svært kristen. Eller skal gå Birken. Det siste er ikke så halvgærent, men det er ikke derfor heller. Jeg har gitt meg selv en utfordring. Jeg har et prosjekt.
LES MER: Tror avhold kan bli trendy
Julebordstid
Jeg er 42 år og har alltid vært glad i å drikke. Glad i den beruselsen alkoholen gir og det som skjer med samtalen når venner er sammen om denne beruselsen. Det har vært en stor del av det sosiale, og for så vidt også det profesjonelle, livet mitt siden jeg var en svært ung mann. Jeg har ikke drukket oftere enn folk rundt meg, men jeg har sikkert vært blant dem som har satt mest pris på det.
LES MER: Overbevist om at nei til åpent pol på julaften var et bønnesvar
Men det koster mer enn det gjorde før. En fuktig aften blir en mye dårligere dagen derpå enn da jeg var i 20-årene. Og etter hvert ble det dagene derpå. To, noen ganger tre, dager kunne det gå før jeg følte meg helt på plass igjen.
LES MER: Polet holder stengt julaften
Nå er jeg snart halvveis i det hvite året mitt. Det er en ekstra stor sosial utfordring akkurat nå i denne tiden. Julebordstiden. Sykdom og alkoholisme og Birken-planer må dementeres og avvises i et bankende kjør.
Men totalavhold virker. Jeg er sterkere fysisk, klarere mentalt og jevnere psykisk. Jeg føler meg yngre. Mantraet mitt fra starten, motivasjonsordene mine, sunnhet, friskhet, klarhet, har holdt stikk.
Følg oss på Facebook og Twitter
Mistro
Jeg skulle bare ønske jeg slapp å betjene noen av disse sosiale kostnadene. Jeg sliter med å venne meg til spørsmålene, dette kravet om å begrunne at jeg ikke drikker. Den påfølgende mistroen som lurer som en katt i mørket når jeg forklarer. Jeg hørte for eksempel det murret nå i sted: «Har du så stor effekt, må du ha hatt drikkeproblemer». Sannheten er at jeg er overrasket selv.
LES MER: Blir holdt utenfor fordi de ikke drikker
Det kommer også færre invitasjoner til sosiale sammenkomster, syns jeg å registrere. Jeg er ikke like morsom; livet mitt er – helt subjektivt vurdert – mer forutsigbart og mindre spennende enn det var. Det må jeg bare akseptere, selv om jeg ikke føler meg helt hjemme i dette avholdskjedelige, dette altfor jevne humøret. Så langt oppveier nemlig fordelene ulempene tifolds.
LES MER: Stadig flere unge tar en øl etter gudstjenesten
Og det er jo ikke egentlig noen big deal. Kvinner tar seg jo slike lange, hvite perioder hele tiden. Eneste forskjell er – jeg sier det nå, så slipper dere spørre – at jeg ikke er gravid.