Alt mitt
 er ditt

En gang i året møtes gamle venninner medbrakt hver sin søppelsekk. Oppi der er det klær. Fine, men brukte, som vi av ulike årsaker ikke bruker selv lenger. Innholdet­ i posene legges i en haug på gulvet. Og så plukker og prøver vi og drar hjem med «nye» plagg. Resten går til Frelsesarmeen.

Vi deler.

I et rekkehusfelt fant naboene­ ut at fire gressklippere var unødvendig.­ Hageflekkene var bittesmå, og å spleise på maskinvaren var jo mye smartere enn å kjøpe hver sin. Billigere også.

I bygda der jeg bor, var det i mange år en finfin byttering – der kunne man melde inn hva man kunne tilby og hva man hadde ­behov for. Så ble tjenestene byttet.­ Vedhogst mot kakebakst, for ­eksempel.

LES OGSÅ: Mørke skygger over Afrika-handel

Ny økonomi

Bilkollektiv, husbytte, kjøre sammen, eie sammen. Nytt er det ikke. Men ny teknologi har flyttet bytteringer og spleising opp til et høyere nivå. Internettdrevne måter å dele, kjøpe, selge, leie eller bytte varer, tjenester eller tid kalles delingsøkonomi. Du og jeg – forbrukerne – kan få det vi trenger fra hverandre.

Wikipedia definerer fenomenet slik: «Delingsøkonomien er et sosioøkonomisk system basert på deling av menneskelige og fysiske ressurser».

Prinsippene til delingsøko­nomien og samarbeidsforbruk er egentlig de samme som det ­gamle, primitive systemet for byttehandel: Fra de som har noe til de som trenger noe. Forskjellen fra «gamle dager» er at det ikke ­lenger ­begrenses av avstand.

Det smarte er å leie

Der det 20. århundret handlet om å eie, handler det 21. århundret om tilgjengelighet, deling og nærhet. Allerede for tre år siden utropte Time Magazine delingsøkonomi og samarbeidsforbruk som én av ti ideer som vil forandre verden. Denne måten å tenke og handle på er i ferd med å forandre hvordan vi forbruker, jobber, reiser og lærer.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Sove godt

Natt til 5. juli i år, hadde Airbnb sitt største døgn så langt, ifølge en av grunnleggerne, Brian Chesky. Airbnb er kort fortalt en nett-tjeneste som tilrettelegger for at privatpersoner kan leie ut, eller bestille overnattinger rundt om i verden. Den julinatten var nettstedet vert for 330.000 overnattingsgjester i ­tusenvis av byer i 160 land. Bare i Paris bodde­ 20.000 mennesker i Airbnb-rom. Siden starten i 2007 har de formidlet kontakt til mer enn 11 ­millioner gjester og over 600.000 overnattingssteder.

Tillit

En av grunnene til suksessen er at folkene bak Airbnb forsto og utnyttet det faktum at teknologien kan spleise enhver turist eller reisende sammen med noen som kan leie ut et rom eller leilighet – hvor som helst i verden – helt enkelt. De sørget for å skape en plattform der de som har noe å leie ut og de som vil ha et billig sted å bo, kan møtes. Møtestedet er basert på tillit og åpenhet. Alle kan lese alt om stedene og erfaringene og hvem som leier ut. Tillit er den viktigste valutaen for at ulike former for samarbeidsforbruk skal fungere. Dette understreker også guruen på samarbeidende forbruk i verden, Rachel Botsman, som skrev boken What's mine is yours: How collaborate consumption is changing the way we live.

Alt er mulig

Dette er et eksempel på hvordan internett gjør det så enkelt å dele, og hvilket potensial delingsøkonomien har. På fire år er Airbnb verdsatt til rundt ti ­milliarder dollar. Craigslist, Ebay og Couchsurfing er andre eksempler.­ Overnatting, transport, matlaging, noen å spise sammen med, dele maskinvare, låne bort matjord. Alt er mulig.

Ikke alt handler om å tjene mest mulig penger. Mange går inn i dette fordi det er praktisk og økonomisk å dele, i stedet for å kjøpe. Den økonomiske krisen ga grobunn for mange nye ideer for ­deling. Men økt oppmerksomhet på bærekraftig livsstil og gjenbruk er også sterke drivkrefter. Å dele av det man har nok av, er en god tanke. Gøy er det også. Å dele eller leie i stedet for å eie betyr jo mindre sløsing.

Sør-Korea

I Sør-Koreas hoved­stad, Seoul, har prosjektet ­Sharing City Seoul pågått siden 2012. Myndighetene tar i bruk delingsøkonomi­ og samarbeidende forbruk som verktøy for å bedre folks hverdag. For eksempel leie parkeringsplasser som ikke er i bruk via en app, leie ut ledige rom, selge eller kjøpe brukte barne­klær, og så videre. Målet er å gjøre disse aktivitetene tilgjengelig for alle innbyggerne i en by hvor ti ­millioner mennesker bor temmelig­ tett. Byer har alltid vært et sted hvor man deler – plass, infrastruktur og kultur. At styresmaktene i byen legger til rette for at folk skal kunne dele, vil kunne bidra til at ressurser blir brukt og utnyttet mer effektivt og bærekraftig.