Meninger

Aktivistene til listene

Så du vil til Kirkemøtet for å bestemme Den norske kirkes homosyn? Prisen er fire lange år med kirkepolitikk.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

– Jeg har fått spørsmål om jeg vil la meg foreslå som kandidat til kirkevalget. Svarfristen er i midten av januar, ­
sa en middagsgjest fjerde juledag.

Hun er ett av noen tusen kirke­medlemmer som har fått dette spørsmålet i desember. Selv fikk hun det fra menighetsrådet, som vil foreslå henne for bispe­dømmets egen valgkomité. ­Andre vil bli spurt av aksjonsgruppen Åpen folkekirke, som har varslet egne valglister.

LES MER: Varsler skitten kirkevalgkamp

Benkesliter

Jeg minnet henne på at høstens kirkevalg kommer til bli tidenes homovalg. Mediene har selv signalisert det. Om de glemmer det, vil Åpen folkekirke minne dem på det. Siden de har kjønnsnøytral vigselsliturgi som kampsak, er dette deres eneste sjanse til å få oppmerksomhet.

Det tar min bekjente med stor ro, siden hun er en liberaler i dette­ spørsmålet. Samtidig er hun opptatt av langt mer enn de homofiles situasjon. Det kommer vel med når hun skal vurdere om hun har tid og arbeidslyst nok til å stille til valg. Blir hun stemt inn, betyr det fire års hardt frivillig arbeid for bispedømmet sitt.

LES MER: Får ikke ­valg­penger – svarer med refs

Der handler det ikke om ja ­eller nei til homobryllup. Der blir det budsjetter, tjenesteboliger, gravferdsforskrifter og leting etter kandidater til lokale råd og utvalg. Det blir personalkonflikter­ med bare tapere og valg av kandidater fra tomme søkerlister til prestestillinger som er utlyst for tredje gang.

Og når hun endelig kommer til Kirkemøtet, og den store kampen om vigselsliturgi for likekjønnete er unnagjort, så venter alle de andre sakene: tekstrekker, tilskuddsforvaltning og valgregler. Tilstandsrapporter skal leses og kveldene brukes til komité­arbeid om formelle strukturer. Alt sammen for en kirke som kanskje har havnet på et motsatt standpunkt av hennes eget i homofilispørsmålet.

Man må ikke elske forvaltning og byråkratiske utredninger for å være medlem av bispedømme­rådet. Men hvis man ikke gjør det, bør man brenne seriøst for Den norske kirke.

LES MER: Benestad rykker ut mot alternative valglister

Hjertesaken

Noen mener det vil være uheldig om homosaken blir det ene spørsmålet som avgjør stemmegivningen ved kirke­valget. De har et ­poeng. Jeg har selv sett hvor dårlig det tar seg ut å være aktivisten som stort sett sløver når de ordinære­ ­sakene behandles, men kvikner til når ene, store hjertesaken kommer opp.

På den annen side er det grunn til å tro at de fleste nominerte ­ligner på min bekjente. De er ikke bare aktivister, men identifiserer seg med hele kirkens arbeid. Det gjelder forhåpentlig også de som stiller opp for Åpen folkekirke.

I så fall sier de ja til nominasjon fordi de etter en nøye vurdering har havnet på et ja til ekte­skapsloven. De ser behovet for at også homofile skal kunne gi hverandre et løfte om livslangt samliv. At kirken bør velsigne alles ­ønsker om troskap og forpliktende rammer.

De fleste har også respekt for dem som tenker tradisjonelt om slike spørsmål. De er enige om at kirken bør ha plass til mer ­konservative prester. De ser dessuten behovet for etiske grenser­ i en rekke andre spørsmål, som samboerskap og surro­gati.

Det må gi en viss bismak at mange av dem som legger navnet deres i urnen, ikke tar slike­ spørsmål veldig alvorlig. De ønsker kandidater som sier ja til flertallets mening. Hadde de visst at selv de mest homovennlige biskopene sier nei til samboerskap, ville noen av dem kanskje droppet hele valget.

Disse velgerne vil bli dypt skuffet når lokalavisen melder at du ikke vil gi fast ansettelse til den populære prestevikaren fordi han ikke vil gifte seg med samboeren. Du gikk da vitterlig til valg på et ja til kjærligheten.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Konservative aktivister

Problemet kan bli like aktuelt på høyrefløyen i Den norske kirke. Den varslede homovinklingen vil gjøre terskelen høyere for å la seg nominere. Det gir en større mulighet for at også konservative aktivister melder seg til valg. Noen av dem vil slite med engasjementet dersom det endelige resultatet av homokampen blir motsatt av det de håpet.

Dessuten må også de ta inn over seg kirkens behov for praktiske løsninger. De må svare for kompromisser som vil vekke mishag blant de konservative velgerne. Og er det noe høyrefløyen i kirken har til felles med venstresiden, er det det at kompromisser gjør dem veldig, veldig skuffet.

LES MER: 1-0 til homotilhengerne

Om dette ikke tar fra deg motivasjonen til å jobbe samvittighetsfullt på fritiden med små og store saker, til å stå rakrygget i en kirke der muligheten til anonymitet er i ferd med å forsvinne – i fire lange år – da er det deg kirken trenger.

LES MER: Stålsett forstår ikke kritikken mot Åpen folkekirke

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger