Øyner mulig nederlag

Den første meningsmålingen etter kunngjøringen om nyvalg må ha kommet som et sjokk på Netanyahu. For selv om 65-åringen har styrt en stadig mer frynsete og uregjerlig koalisjon, oppfatter han seg nærmest som en personlig garantist for israelernes sikkerhet. Men muligens kan Netanyahu ha gamblet litt for selvsikkert på fornyet tillit og en bredere styringsplattform etter valget 17. mars neste år.

LES OGSÅ: Netanyahu vil ha nyvalg i Israel – to ministre sparket

Folkeavstemning

Valget blir en slags folkeavstemning om Netanyahus framtid. «To Bibi or not to Bibi», lyder spørsmålet, hvis man plasserer statsministerens kallenavn inn i Shakespeares skjebnetunge dilemma. Første meningsmåling tyder på at det kan bli et «ikke være» for Bibi, altså farvel til maktens sentrum i Jerusalem og hjem til memoarskriving i kystbyen Cæsarea.

Seks av ti ønsker ikke at Netanyahu får fortsette som statsminister etter valget, ifølge målingen i avisen Ma’ariv. Bare en av tre er positive. Og Netanyahu taper flere viktige dueller: 46 prosent fortrekker tidligere sosialminister Moshe Kahlon som statsminister, mot 36 prosent for Netanyahu. Kahlon forlot Netanyahus Likud-parti før forrige valg i 2013, og starter nå et konkurrerende parti.

LES KOMMENTAREN: En mørk tradisjon

Utfordres

Netanyahu får også dårligere oppslutning enn tidligere innenriksminister Gideon Sa’ar, som ifølge israelske medier akter å utfordre den sittende statsministeren som leder i det konservative Likud-partiet i en avstemning 6. januar. Selv lederen i det bleke og sterkt reduserte Arbeiderpartiet, Isaac Herzog, ligger jevnt med Netanyahu.

Misnøyen er altså utstrakt. To av tre i den samme målingen mener at den sosioøkonomiske situasjonen er blitt dårligere under den utgående regjeringen, mens seks av ti oppfatter sikkerheten som forverret.

Dette er dårlig nytt for Netanyahu, som kom svekket ut etter sommerens krigføring i Gaza, der Hamas viste seg seigere enn antatt. Høstens drapsbølge og etnisk-religiøse polarisering i Jerusalem peker i samme retning, og statsministerens evige påpekning av Iran-trusselen er ikke lenger like virkningsfull.

LES OGSÅ: – Knuser Israels demokratiske grunnlag

Det pågår nå et intenst spill om mulige koalisjoner og endog «oppkjøp» av politikere, på et partimarked der overgangene florerer. Et eksempel er Netanyahus vrakede justisminister Tzipi Livni, som har representert både Likud, Kadima og nå Hatnuah i nasjonalforsamlingen Knesset.

Gårsdagens friskeste krangel var mellom Netanyahu og medlemmer fra sentrumspartiet Yesh Atid, som hevder at statsministeren de siste dagene har prøvd å lokke dem til å melde overgang til Likud.

Yesh Atid ble dannet i 2012 av TV-ankeret Yair Lapid, som ble 2013-valgets store vinner og finansminister i Netanyahu-regjeringen. På den posten ble Lapid ingen suksess, og med stadige krangler med regjeringssjefen endte det med at han onsdag ble kastet som statsråd sammen med Livni. «Kuppmakere», var den lite kjærlige avskjedsmeldingen fra Bibi.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Parti-villnis

I sin 66-årige historie har Israel hatt 33 regjeringer, altså en gjennomsnittlig levetid på bare to år. Det forteller noe om et levende demokrati – det eneste i regionen – men vitner også om manglende styringsevne og svekket evne til å føre langsiktig politikk.

Før dominerte Likud og Arbeiderpartiet, men de siste par tiårene har det skjedd en oppsplitting med utallige små og mellomstore partier – noen av dem rene døgnfluer – og en mengde ulike koalisjoner. Hvis en noenlunde profilert israelsk politiker ikke vinner fram i eget parti, er veien kort til å danne et nytt.

Mye kan skje og ingen kan avskrive forlenget kontrakt for ­Netanyahu, muligens med ortodokse partier og andre høyreorienterte som nye medspillere. Det parkerer i så fall prosessen for en tostatsløsning enda lenger inn i en mørk bakgate.

LES OGSÅ: – Det er ikke forbudt å være frivillig for IDF