Tomas Sjödin har berørt manges hjerter med sine bøker tidligere. De har handlet om å være en familie med alvorlig syke barn. De har beskrevet troens liv i møte med de mange hverdagsutfordringene vi står overfor. De har videreformidlet et brustent halleluja der Gud og jord møtes i sprekker og sår.
Årets bok likner i innhold mye han har skrevet før i sine bøker, men er samtidig annerledes i form. For dette er en samling av småstykker som har stått på trykk i diverse aviser og publikasjoner opp gjennom årene. Mange er hentet fra Göteborgs-postens spalter.
LES MER: Presten og ateisten – en ærlig bok uten brodd
God formidler
For den som setter pris på Sjödins jordnære betraktninger om Gud og livet, vil også denne boken falle i god jord. Han er en usedvanlig god formidler. Og de små flatene som avistekster befinner seg innenfor, behersker Sjödins godt.
Han er den som makter å utnytte en hverdagsobservasjon eller et møte, til å formidle livets storhet og Guds nærvær i vår lille verden.
Tomas Sjödin behersker skrivekunsten bedre enn de fleste andre, og han bruker sin dyktighet til å formidle varme og omsorg til sine lesere. Det er denne kombinasjonen som har gjort hans formidling så elsket av mange.
Gullkorn og lesestykker
Det er mye man ikke må, er tittelen på denne samlingen. Og det kan saktens også sies at man absolutt ikke må lese denne boken. Men jeg er overbevist om at den som gjør det får mye igjen.
Her går det an å finne gullkorn å sitere, poenger å stjele, og lesestykker for passende anledninger. Samtidig kan man bruke den som en andaktsbok som puster gudsnærvær inn i hverdagen.