Anmeldelser

Må ikke leses – men fortjener det

Neida, det er mye man ikke må her i ­verden. Som å lese denne boken. Men jeg anbefaler deg å gjøre det uansett.

Tomas Sjödin har berørt manges hjerter med sine bøker tidligere. De har handlet om å være en ­familie med alvorlig syke barn. De har beskrevet troens liv i møte med de mange hverdagsutfordringene vi står overfor. De har videreformidlet et brustent halle­luja der Gud og jord møtes i sprekker og sår.

Årets bok likner i innhold mye han har skrevet før i sine bøker, men er samtidig annerledes i form. For dette er en samling av småstykker som har stått på trykk i diverse aviser og publikasjoner opp gjennom årene. Mange er hentet fra Göteborgs-postens spalter.

LES MER: Presten og ateisten – en ærlig bok uten brodd

God formidler

For den som setter pris på Sjödins jordnære betraktninger om Gud og livet, vil også denne boken falle i god jord. Han er en usedvanlig god formidler. Og de små flatene som avistekster befinner seg innenfor, behersker Sjödins godt.

Han er den som makter å utnytte en hverdagsobservasjon eller et møte, til å formidle livets storhet og Guds nærvær i vår lille verden.

Tomas Sjödin behersker skrive­kunsten bedre enn de fleste andre, og han bruker sin dyktighet til å formidle varme og omsorg til sine lesere. Det er denne kombinasjonen som har gjort hans formidling så elsket av mange.

Gullkorn og lesestykker

Det er mye man ikke må, er tittelen på denne samlingen. Og det kan saktens også sies at man absolutt ikke må lese denne boken. Men jeg er overbevist om at den som gjør det får mye igjen.

Her går det an å finne gullkorn å sitere, poenger å stjele, og lesestykker for passende anledninger. Samtidig kan man bruke den som en andaktsbok som puster gudsnærvær inn i hverdagen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser