ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Leger føler seg overkjørt av UNE

Sakkyndig lege i Adam-saken, Arild Egge, opplevde å få sin medisinske kompetanse satt til side av Utlendingsnemnda. 
– Ikke uvanlig, 
sier NOAS.

ANNONSE
ANNONSE
Samfunn

Vårt Land har gjennom Adam-saken rettet søkelyset på hvilke rettigheter barn uten oppholdstillatelse har til helsehjelp mens de er i Norge. Russiske Adam Dzortov (9) får nå helsehjelp, men legene er fortsatt bekymret for at han skal sendes ut av landet. De mener deres medisinske ekspertise har blitt overkjørt i behandlingen av asylsøknaden.

LES OGSÅ: – Adam (9) dør om han må ut av Norge

Det er Utlendingsnemnda (UNE) som tar endelige avgjørelser om opphold i asylsøker-saker. Nemnda har ikke ­egne medisinske rådgivere, men henter inn helseerklæringer fra medisinske sakkyndige i saker der det er aktuelt. I Dzortovs sak er UNEs vedtak blant annet basert på legeerklæringer fra niåringens behandlende lege, Cathrine Monrad Hagen. De medisinsk sakkyndige vitnet da UNEs vedtak ble behandlet i Oslo tingrett.

LES OGSÅ: Sykehuset snur – Adam får operasjon

Nevrokirurg ved Oslo universitetssykehus (OUS), Arild Egge opplevde at legenes spesialistuttalelser ble satt til side. Det overrasket ham, ettersom legene «i utgangspunktet ble innkalt for å dekke en mangel på medisinsk kompetanse».

– Som sakkyndig i retten uttalte jeg meg sterkt og klart om at det ikke var forsvarlig å sende Adam ut. Jeg føler meg svært sikker på at han ikke vil bli ivaretatt i Russland, og frykter at han kan få ytterligere komplikasjoner. I verste fall vil han også dø av det, sier Egge.

Råd til UNE. Også Monrad Hagen er usikker på hvorvidt medisinske vurderinger ble vektlagt sterkt nok i Adam-saken.

– Jeg vil gi UNE det råd at de søker medisinsk bistand i de vurderinger de gjør når de avgjør slike saker. Jeg er ikke så sikker på at de alltid søker medisinsk bistand, sier Hagen.

LES OGSÅ: – Hvis jussen kan trumfe­ medisinen, er det sjokkerende

Overlege Egge stiller spørsmål ved hvorfor han skal ta seg tid til å forberede seg og møte fram – «bare for å oppleve at vitneprovet ikke legges til grunn».

– De som avgjør sier at vi ikke ser hele bildet. Men det ser ikke de som styrer disse sakene heller. De mangler innsikt i det medisinske, sier Egge.

– Burde UNE få inn medisinsk kompetanse internt?

– Jeg tror hvert fall ikke de føler det behovet selv. Når de velger å se bort fra råd og vurderinger hos en spesialist, må det jo bety at de mener de vet bedre. Da føler de kanskje ikke behov for å ha egen kompetanse? spør Egge retorisk.

Overprøver ikke. Kommunikasjonssjef i UNE, Bjørn Lyster, forklarer at nemnda ikke har medisinsk sakkyndige fordi de ikke «overprøver helsefaglige medisinske vurderinger».

– Våre folk bruker de medisinske uttalelsene som en del av faktagrunnlaget, men setter det så inn i en juridisk sammenheng.

Ifølge UNE har de tidligere hatt utfordringer med at flere helseerklæringer inneholdt åpenbare feil eller opplysninger som ikke var av medisinsk karakter. I noen tilfeller sådde slike erklæringer tvil om legenes autoritet.

Lyster oppgir at mottar fremdeles en del helseerklæringer som ikke oppfyller kravene til dokumentasjon, men at kvaliteten har blitt bedre etter at Helse- og omsorgsdepartementet ga en forskrift i 2008 om hvordan slike erklæringer skulle utformes.

Opplevelsen av å bli overkjørt av UNE er ikke uvanlig, forteller Jon Ole Martinsen, rådgiver i NOAS (Norsk Organisasjon for asylsøkere). Han forteller om flere tilfeller der helsepersonell fortviler over måten ikke-medisinsk personell i UNE har overprøvd medisinske uttalelser.

Savner vektlegging. – Utlendingsnemnda mangler en helhetlig vektlegging av medisinske opplysninger. Det er helt klart behov for å styrke nemndas medisinske kompetanse, sier Martinsen.

LES OGSÅ: Adam (9) reddet av oppmerksomhet

Han er imidlertid usikker på at løsningen er å gi UNE intern helsefaglig kompetanse.

– Hvordan UNEs medisinske kompetanse skal styrkes er ikke gitt. Det som er sikkert er at dagens system, der ikke-medisinsk personell overprøver uttalelser, ikke er godt nok, sier Martinsen, som først og fremst savner vektlegging av medisinsk fagkunnskap i UNEs avgjørelser.

Svein Aarseth, leder i Rådet for Legeetikk, understreker at ansvaret ikke kun ligger hos UNE.

Politisk vilje. – Det er primært politikere som gir signaler på hvordan innvandringspolitiske og medisinske hensyn skal veies opp mot hverandre. Hvis politikerne sier det er gode grunner til å ta humanitære hensyn, skal man ta det. Men signalene fra Adam-saken viser tydeligvis at politikerne ikke opplever dette som viktig, sier Aarseth.

Han peker på at UNE i denne saken på den ene siden har erkjent at gutten har rett til opphold på humanitært grunnlag. På den andre siden har de valgt å la innvandringspolitiske hensyn veie tyngre. I redsel for å skape presedens har de dermed ikke innvilget opphold.

Publisert: 13. juni 2014
ANNONSE
Samfunn

Vårt Land har gjennom Adam-saken rettet søkelyset på hvilke rettigheter barn uten oppholdstillatelse har til helsehjelp mens de er i Norge. Russiske Adam Dzortov (9) får nå helsehjelp, men legene er fortsatt bekymret for at han skal sendes ut av landet. De mener deres medisinske ekspertise har blitt overkjørt i behandlingen av asylsøknaden.

LES OGSÅ: – Adam (9) dør om han må ut av Norge

Det er Utlendingsnemnda (UNE) som tar endelige avgjørelser om opphold i asylsøker-saker. Nemnda har ikke ­egne medisinske rådgivere, men henter inn helseerklæringer fra medisinske sakkyndige i saker der det er aktuelt. I Dzortovs sak er UNEs vedtak blant annet basert på legeerklæringer fra niåringens behandlende lege, Cathrine Monrad Hagen. De medisinsk sakkyndige vitnet da UNEs vedtak ble behandlet i Oslo tingrett.

LES OGSÅ: Sykehuset snur – Adam får operasjon

Nevrokirurg ved Oslo universitetssykehus (OUS), Arild Egge opplevde at legenes spesialistuttalelser ble satt til side. Det overrasket ham, ettersom legene «i utgangspunktet ble innkalt for å dekke en mangel på medisinsk kompetanse».

– Som sakkyndig i retten uttalte jeg meg sterkt og klart om at det ikke var forsvarlig å sende Adam ut. Jeg føler meg svært sikker på at han ikke vil bli ivaretatt i Russland, og frykter at han kan få ytterligere komplikasjoner. I verste fall vil han også dø av det, sier Egge.

Råd til UNE. Også Monrad Hagen er usikker på hvorvidt medisinske vurderinger ble vektlagt sterkt nok i Adam-saken.

– Jeg vil gi UNE det råd at de søker medisinsk bistand i de vurderinger de gjør når de avgjør slike saker. Jeg er ikke så sikker på at de alltid søker medisinsk bistand, sier Hagen.

LES OGSÅ: – Hvis jussen kan trumfe­ medisinen, er det sjokkerende

Overlege Egge stiller spørsmål ved hvorfor han skal ta seg tid til å forberede seg og møte fram – «bare for å oppleve at vitneprovet ikke legges til grunn».

– De som avgjør sier at vi ikke ser hele bildet. Men det ser ikke de som styrer disse sakene heller. De mangler innsikt i det medisinske, sier Egge.

– Burde UNE få inn medisinsk kompetanse internt?

– Jeg tror hvert fall ikke de føler det behovet selv. Når de velger å se bort fra råd og vurderinger hos en spesialist, må det jo bety at de mener de vet bedre. Da føler de kanskje ikke behov for å ha egen kompetanse? spør Egge retorisk.

Overprøver ikke. Kommunikasjonssjef i UNE, Bjørn Lyster, forklarer at nemnda ikke har medisinsk sakkyndige fordi de ikke «overprøver helsefaglige medisinske vurderinger».

– Våre folk bruker de medisinske uttalelsene som en del av faktagrunnlaget, men setter det så inn i en juridisk sammenheng.

Ifølge UNE har de tidligere hatt utfordringer med at flere helseerklæringer inneholdt åpenbare feil eller opplysninger som ikke var av medisinsk karakter. I noen tilfeller sådde slike erklæringer tvil om legenes autoritet.

Lyster oppgir at mottar fremdeles en del helseerklæringer som ikke oppfyller kravene til dokumentasjon, men at kvaliteten har blitt bedre etter at Helse- og omsorgsdepartementet ga en forskrift i 2008 om hvordan slike erklæringer skulle utformes.

Opplevelsen av å bli overkjørt av UNE er ikke uvanlig, forteller Jon Ole Martinsen, rådgiver i NOAS (Norsk Organisasjon for asylsøkere). Han forteller om flere tilfeller der helsepersonell fortviler over måten ikke-medisinsk personell i UNE har overprøvd medisinske uttalelser.

Savner vektlegging. – Utlendingsnemnda mangler en helhetlig vektlegging av medisinske opplysninger. Det er helt klart behov for å styrke nemndas medisinske kompetanse, sier Martinsen.

LES OGSÅ: Adam (9) reddet av oppmerksomhet

Han er imidlertid usikker på at løsningen er å gi UNE intern helsefaglig kompetanse.

– Hvordan UNEs medisinske kompetanse skal styrkes er ikke gitt. Det som er sikkert er at dagens system, der ikke-medisinsk personell overprøver uttalelser, ikke er godt nok, sier Martinsen, som først og fremst savner vektlegging av medisinsk fagkunnskap i UNEs avgjørelser.

Svein Aarseth, leder i Rådet for Legeetikk, understreker at ansvaret ikke kun ligger hos UNE.

Politisk vilje. – Det er primært politikere som gir signaler på hvordan innvandringspolitiske og medisinske hensyn skal veies opp mot hverandre. Hvis politikerne sier det er gode grunner til å ta humanitære hensyn, skal man ta det. Men signalene fra Adam-saken viser tydeligvis at politikerne ikke opplever dette som viktig, sier Aarseth.

Han peker på at UNE i denne saken på den ene siden har erkjent at gutten har rett til opphold på humanitært grunnlag. På den andre siden har de valgt å la innvandringspolitiske hensyn veie tyngre. I redsel for å skape presedens har de dermed ikke innvilget opphold.

Publisert: 13. juni 2014
ANNONSE