Hallvard N. Jørgensen har i VL for 14. mars ønsker om at våre kirkerom kan smykkes med ikoner. For min del har jeg opplevd at ortodokse ikoner er et fremmed element i vår kultur. Derfor begynte jeg å lage det jeg kaller hustavler til bruk i hjemmene, noen fant også veien til aldershjem o.a. Det er kommet flere reaksjoner på dem. Dessuten har andre fortalt meg om hvordan de har opplevd bilder. Alt dette vitner om at betydningen av bilder kan være mer mangfoldig enn ikonenes.

Norsk historie må skrivast om. «Reformasjon uten folk» er ei grundig og velskriven bok som for fyrste gong samlar mellom to permar historia om trusskiftet i Noreg.

Dagens teologiske diskusjoner mellom katolikker og lutheranere kan ikke avgjøres av 1500-tallets formuleringer.

Hvordan kan Gud alene skape troen, samtidig som mennesker bærer ansvaret for ikke å tro?

Les Mens vi tror med prest Hans Jacob Kinge.

I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud" - Joh. 1, 1

Den norske kirke, de lutherske organisasjoner og frikirker har utvilsomt bevart mange reformatoriske anliggender. Noe er også borte. Vi kunne trengt en visitas av Luther. Og kanskje flere teser?

Hvem visste at det finnes 4,4 bibler i en amerikansk familie. Og at rundt 60 prosent av eierne leser i dem minst én gang i året?

Utstillingen Sola Gratia i Drammen kaster kommentarer inn over livene våre. Saltet i den er Martin Luther. Men Sola Gratia – Luther brukte vel ikke akkurat latin for å opplyse folket, altså oss?

Det er ikke gitt at folkestyret er egnet til å løse teologiske konflikter. Allerede Rousseau innså at demokratiet fungerer på ateistiske premisser.