Årets sosiale selvangivelse

Skuespiller Mari Maurstad er julebrevsentusiast. Hun har nettopp sendt ut over 400 julebrev til nære og ikke fullt så nære venner, og venter nå å motta omtrent 60.

– Av dem er det omtrent fire som er utrolig kjedelige. Det kan være en hel A4 side som bare formilder et glansbilde og detaljerte beskrivelser av onkelens 50-årsdag, eller hvor lang tid de brukte på Skarverennet og slikt. Det må de selvfølgelig få lov å formidle, men da må også vi andre få lov å hoppe over, sier Maurstad.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Selv er hun opptatt av at brevet hun skriver skal være morsomt - og ikke være en tirade over familiens fortreffelighet.

– Det er utrolig kjedelig å lese lange avhandlinger om hvor fortreffelige folk er. Kanskje er det gøy for de som står avsenderen nærmest, men om jeg skulle skrevet noe slikt hadde jeg ikke kunnet skrive brevet til over 400, sier Maurstad.

– Hvorfor sender du til så mange?

– Jeg har veldig mange venner og bekjente som jeg ikke møter i løpet av året. Da synes jeg det er hyggelig å gi en liten oppdatering. Det er ikke kjedelige oppdateringer - jeg er en komedienne, for å si det sånn. Dette er ikke skrytebrev, men heller litt tvert i mot, sier hun.

I årets brev har hun skrevet om da mannen falt på sykkel, noe som resulterte i albuebrud og brekte tenner – og om sønnen, som har en kropp som ligner Leif Juster, til tross for at begge foreldrene ifølge Maurstad har pungdyraktige kropper.

Her er et utdrag fra brevet:

«Livet er lyst! Ikke SÅ rosenrødt for Aage, som nå stod foran julekonserter med cello og rød sløyfe. Sløyfen ble byttet ut med fatle. Etter­ styrt på sykkel. (Heldigvis MED hjelm.) Han knuste albuen, da han i et sinnsforvirret RUSKEN-­øyeblikk i luften ikke ville forsøple gaten med isen han holdt i hånden. Nå er albuen full av ståltråd og lego­klosser. To tenner gikk og ansiktet så helt KORREKT ut: det var ­nemlig HALLOWEEN den ­dagen. Kunne ha fått mye ­godteri med DET trynet!»

LES MER: Lei gavepress

Sosial selvangivelse. Mette Elisabeth Nergård, forfatter og førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har tidligere forsket på retorikken i masseproduserte julebrev. Hun mener de fleste brevene har større betydning for de som skriver dem enn for de som leser dem.

– I julebrevene skaper senderne fortellinger som gir mening til familiens liv. De fungerer som en årsrapport eller en sosial selvangivelse. Det handler om å dokumentere overfor andre og seg selv at man har et meningsfylt liv, sier Nergård.

I masseproduserte julebrev er det en håndfull tema som går igjen: Mest populært er det å skrive om barna og barnebarna. Da er det vanlig å trekke fram at barna er sosiale og aktive på fritiden. Ellers er det populært å fortelle om reiser, særlig reiser som generasjonene har gjort sammen.

Karriere og forfremmelser kan også nevnes, ofte på en litt subtil måte. Og mange skriver også om praktiske tema som oppussing og påbygging av hytta.

– Vanskelige tema som psykisk sykdom, rus og økonomiske problemer er i hovedsak utelatt, forteller Nergård.

– Det er vanskelig å snakke om kompliserte ting. I et masseprodusert brev må man formulere seg enkelt. Dessuten har avsenderen behov for å skape en meningsfylt fortelling om sitt liv. Derfor er det nesten uten unntak harmoniske univers som framstilles i de masseproduserte julebrevene.

Man kan skrive om de vanskelige temaene, men da må det gjøres på riktig måte, forteller Nergård.

– Det vonde må være tilbakelagt, og man må være på vei til å håndtere problemene. Man kan ikke skrive om noe opprivende dersom man står midt i det.

LES MER: – Lær barna at de ikke alltid kan få det de ønsker seg

Julebrev og internett? Tidligere var julebrevet den eneste oppdateringen mange fikk fra slekt og venner, særlig de perifere deler av vennekretsen. Nå har vi i tillegg fått Facebook og Instagram. Likevel tror ikke Nergård at julebrevene vil forsvinne med det første.

– Facebook har overtatt mange av julebrevets funksjoner. Behovet for å fortelle positivt om seg selv, blir nå dekket av Instagram, Facebook og andre medier. Men tradisjoner og ritualer er levedyktige. Det kan godt hende at masseproduserte julebrev er en tradisjon som overlever til tross for alle kommunikasjonsmuligheter Internett gir, sier Mette Elisabeth Nergård.

– Er det mer rom for religiøsitet i julebrev enn på Facebook?

– Absolutt. Mens religiøse standpunkt fort kan bli påtrengende på Facebook, er det mye som legitimerer slikt stoff i et julebrev. Julen er en kristen høytid hvor de fleste godtar noen ord om Jesus. Men de religiøse referansene bakes som oftest inn i fortellingen om avsenderens liv.

– Skriver du selv julebrev?

– Ja, men bare til én og én. Også jeg forteller positive hendelser fra livet mitt, særlig er jeg opptatt av barn og barnebarn. Det er et dypt menneskelig behov å framstille livet sitt som meningsfylt. Men når jeg skriver til én og én kan jeg skrive om ting vi har gjort sammen i året som har gått. Det går ikke når man skal sende samme brevet til mange forskjellige mottakere.

– Hvordan kan man skrive et julebrev som mottakeren blir glad for å få lese?

– Skriv til én og en. Da blir brevet lest på en helt annen måte. Det trenger ikke være så langt. Men for mange er å masseprodusere julebrevet et ritual, og om de synes det er morsomt, så må de bare kose seg med det. Men det kan bli ufrivillig komisk når samme tekst sendes til mange forskjellige. Da blir innholdet gjerne generelt, og det handler om barn, reiser, hytta og oppussing.

LES MER: – Lett for de rike å snakke om måtehold

Ærlige julebrev. «Det er helt utrolig! Magnhild har fått den snobbete søsteren Magdalenas årlige julebrev, og freser av sinne. For et skryt! Hvilke løgner!» Romanen Julebrevpikene av Karin Bjørset Persen handler om en venninnegjeng som begynner å skrive dønn ærlige julebrev – som en protest mot brevene som framstiller en plettfri fasade.

– Da jeg begynte å skrive boka i 2011, virket julebrevene bare som masseproduserte skrytebrev. Med de sosiale mediene toppet det seg ytterligere, så i boka så lar jeg fem finnmarksdamer som er lei av denne fasadegnikkingen starte en kampanje for ærlige julebrev, som sprer seg til hele landet, sier Persen.

LES MER: Fattighuset: Man klarer seg uten Ipad til jul

Forfatteren tror trenden nå har snudd, og at det ikke lenger er så populært å framstille et plettfritt bilde av seg selv.

– Flere viser frem rotete hjem og kjendiser står fram og forteller om sykdom. Jeg tror ikke det lenger er så populært å vise fram seg selv som så perfekt, sier Persen.

De to siste ukene før jul sender vi rundt 40 millioner pakker og brev, opplyser Posten. Selv om vi gjennom året nå sender 40 prosent færre brev enn for femten år siden, sender vi like mye julepost som før.