Kultur

Zombier skal lære elever rett og galt

Er det etisk forsvarlig å ofre ett menneske for å redde livet til tre andre? En videregående skole i Bergen har tatt i bruk zombiespillet «The Walking Dead» i etikkundervisningen.

Apokalypsen har inntruffet. Det er zombier overalt. Du befinner deg i en gruppe på ti mennesker som sliter med å skaffe nok mat for å overleve. Nå har du fire biter mat du må fordele til gruppa. Skal du ta vare på barna først? Eller skal du gi maten til de voksne, så de får energi til å passe på de andre?

Dette er et av dilemmaene elever ved Nordahl Grieg videregående skole i Bergen får bryne seg på når lærer Tobias Staaby bruker zombiespillet «The Walking Dead» i etikkundervisningen.

– Jeg bruker dette spillet først og fremst fordi det gir elevene etiske dilemmaer som de ikke møter i hverdagen, verken i nyhetsbildet eller i møte med venner. Dermed har de ikke hørt en løsning på disse dilemmaene fra før og er i stedet nødt til å bruke pensum i etikk til å komme fram til egne løsninger, forklarer Staaby, som er lektor i nordisk, og underviser i norsk, historie og religion.

Knyttes mot teori. I «The Walking Dead» styrer du karakteren Lee, og må ta en rekke viktige valg for å overleve. I forkant av spillingen har Tobias Staaby gått gjennom ulike etiske modeller med elevene. De har snakket om utilitarisme, som er en form for konsekvensetikk, Kants kategoriske imperativ, som er en del av pliktetikken, Aristoteles' dydsetikk og nærhetsetikk. Når det oppstår etiske dilemmaer i spillet, settes det på pause så elevene kan diskutere med utgangspunkt i pensum. Er det for eksempel etisk forsvarlig å ofre ett menneske for å redde livet til tre andre?

– Foreløpig er erfaringene med dette opplegget veldig gode. Jeg opplever at det blir en jevnere og bredere deltakelse i diskusjonene, og det har hendt at diskusjonen foregår videre i friminuttet, sier Staaby.

– Må det zombier til for å engasjere elever i dag?

– Nei, det må det ikke. At «The Walking Dead» foregår i en postapokalyptisk zombiesetting er litt vilkårlig. Men i settinger der samfunnets strukturer har brutt sammen, stilles spørsmålet om hva som egentlig gjør noen til et moralsk menneske.

Staaby tror dystopier gjør at dilemmaene blir mer kompliserte og at de kommer mer overraskende på elevene.

– Kunne du ha brukt film på samme måte?

– Nei, jeg kunne ikke det. Først og fremst fordi filmer ikke er interaktive. Du kan diskutere dem i ettertid, men det blir mer naturlig å pause et spill og diskutere «hva vi skal gjøre nå?».

I etterkant av diskusjonene har klassen en avstemning om hva de skal gjøre videre, slik at diskusjonene får direkte innvirkning på hvordan spillet utvikler seg.

Hvordan overleve. Torill Mortensen, som er spillforsker og førsteamanuensis ved IT-Universitetet i København, mener spill kan gi gode utgangspunkt for etiske diskusjoner.

– Det viktigste å huske hvis man skal bruke dataspill i undervisningen, er at man kan bli overrasket over hva elevene kan få ut av spillet. Særlig spill som «The Walking Dead» er så komplekse at det er vanskelig å ha noen styrt kontroll over hva som kan komme ut av det, sier Mortensen.

Hun tror opplegget som kjøres i Bergen er en riktig måte å bruke dataspill på, ved at spillet danner grunnlag for diskusjon. Mortensen mener det er viktig å tenke på zombiefortellingen som lignelse eller fabel.

– Hvordan skal vi overleve hvis samfunnsstrukturene bryter sammen? Det er egentlig det alle tanker om zombieapokalypsen handler om. Hvordan skal vi kunne leve med at det ikke finnes vann i kranene, ingen elektrisitet eller at det ikke kommer lastebiler med mat. Det handler ikke om hvordan vi mest mulig effektivt skal drepe zombier.

– Kan vi lære noe av å spille slike spill på egenhånd uten diskusjonen rundt?

– Akkurat som gode bøker, fungerer gode spill på veldig mange nivåer. Et godt spill vil være underholdende, morsomt og fengende i seg selv. Samtidig skaper det spørsmål, tanker, ideer og dilemmaer i hodet på spilleren. Om vi lar oss underholde eller får noe mer ut av det, vil være forskjellig fra person til person.

Ikke oppgulp. For å sjekke hvor mye elevene husket av teorien i etterkant av spillingen, gjennomførte Tobias Staaby en uformell kunnskapstest uka etterpå. Der fikk alle elevene i klassen 60 prosent riktig eller mer. Staaby understreker at han ikke vet om dette skyldes zombiespillet, men tror uansett det er viktig at elevene må praktisere pensum, ikke bare gulpe opp teorier.

– De må ikke bare forklare Kants kategoriske imperativ, men bruke det til å begrunne sine etiske valg i situasjoner de aldri har vært borti før. Når du bruker kunnskap på den måten, husker du det bedre.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur