Vil skape et bedre samfunn med humaniora

– Det pågår en stor debatt om humanioras eksistensberettigelse og verdi. Hver gang det nevnes studier vi ikke trenger, er eksemplene fra humaniora. Jeg mener disse fagene har fått et ufortjent dårlig rykte, og vi må synliggjøre hvorfor de er relevante, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

I går presenterte han de viktigste punktene i den kommende humaniorameldingen, det første politiske dokumentet som foretar en helhetlig gjennomgang av humaniorafeltet i Norge, ifølge departementet.

Relevans

Som eksempel nevner han NHOs bedriftsundersøkelse, som sier at bedriftene ønsker ingeniører, men fortrinnsvis med tyskferdigheter.

Diskusjonene om humanistiske fag har gått mange runder i offentligheten de seneste årene. Bernt Hagtvets dannelsesutvalg leverte sin rapport i 2009. I 2014 kom rapporten «Hva skal vi med humaniora?», under ledelse av Helge Jordheim og Tore Rem ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra stiftelsen Fritt ord. De store stridsspørsmålene om humanistiske fag står gjerne ved hvorvidt fagene skal imøtekomme krav om samfunns- og arbeidslivsrelevans, eller om de skal hegne om sin uavhengighet. Men dette er er en skinnmotsetning, ifølge Røe Isaksen.

– Jeg vil si at det er en sterk forskjell på å kreve kortsiktig nytte av et fag, og å spørre hva verdien av disse fagene er for de store samfunnsspørsmålene vi står ovenfor.

I Røe Isaksens framlegg ble høringsinnspillene Kunnskapsdepartementet har mottatt delt inn i tre hovedområder: Migrasjon, konflikt og integrering; teknologiske endringer og klima og miljø.

– Vi lever i en tid hvor humanistisk kompetanse er viktigere enn på lenge. Det handler om historisk bevissthet, hvem vi er, hvor vi skal og kunnskap om verden rundt oss.

LES OGSÅ: Menneskene står bak våre største globale­ problemer. Derfor må vi styrke den humanistiske ­forskningen, mener forskningsleder.

Samfunnets forutsetninger

I sitt framlegg i går sa Røe Isaksen: «Vi forventer at også humanioraforskerne i sterkere grad leter etter problemstillinger som kan hjelpe oss med å skape et bedre samfunn.»

Forskningsdekan ved Menighetsfakultetet, Jan-Olav Henriksen, var blant dem som kom med innspill til den varslede stortingsmeldingen. Han er forundret over at Røe Isaksen etterspør at humanistisk forskning i sterkere grad skal være samfunnsrelevant.

– Det foregår allerede så mye forskning knyttet til etikk, integrering, pedagogisk forskning og liknende, som går ut på hvordan mennesker kan leve sammen.

Han understreker at han er i utlandet og ikke har hatt anledning til å følge ministerens presentasjon, og derfor uttaler seg på generelt grunnlag.

– Humaniora driver jo ikke bare med ting som er nyttige for samfunnet, men undersøker hva som faktisk skaper samfunn – forutsetningene for hvordan vi kommuniserer, forstår hverandre, utvikler kompetanse og inntar andre perspektiver enn våre egne.

Dette gjør humaniora innen for eksempel språk-, litteratur- og religionsforskning, mener forskningsdekanen.

– Dessuten arbeider man i humaniora med verdier og kulturarv, som kan virke lite og ubetydelig i internasjonal sammenheng, men likevel være viktig.

LES OGSÅ: Når maskin snakker med maskin, kommer de fort inn på religiøse spørsmål.

Instrumentalisering

I framlegget foregrep kunnskapsministeren mulige innvendinger om at denne kursen varsler en tydeligere instrumentalisering.

– Det vil ikke si at de skal tenke i et kortsiktig nytteperspektiv og endre fagene, men at de blir tydeligere på hvilken relevans kompetansen deres kan ha, sier Røe Isaksen.

– Du har nylig uttalt deg om behovet for en felles kultur for å imøtekomme utfordringer med integrering. Kan denne typen forskning for eksempel innebære å undersøke norsk identitet?

– Som kunnskapsminister vil jeg være veldig varsom med å tillegge frie institusjoner denne typen oppdrag. Selv om historiefaget er innom slike spørsmål, innebærer det ikke et signal fra politisk hold om at de plikter å bygge opp under en nasjonal identitet. Forskningen skal undersøke hva som er sant, på en kritisk og nyansert måte.

Betoningen av samfunns- og arbeidslivsrelevant forskning i humaniora, vil ikke gå på bekostning av grunnforskningen, mener Røe Isaksen.

– Vi skal fortsatt forske på middelalderhistorie, klassiske tekster og lingvistikk. Men vi må også bli bedre på å bruke humaniora til å løse samfunnsforskning i dag.

LES OGSÅ: Alle vil skjønne postmodernisme etter å ha lest dette

– Må plante humanistisk tenkning på alle nivåer

Historiestudentene Yngvild Storli og Knut Nicholas Figenschou lyttet i går interessert til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens presentasjon av de viktigste punktene i den kommende stortingsmeldingen om humaniora.

– Jeg håper debatten om at man trenger humaniora-fagene nå er over. Det er fint at signalene fra kunnskapsministeren slår fast at våre fag skal få en styrket posisjon, og at vi må øke samarbeidet med teknologene, sier Yngvild Storli.

Knut Nicholas Figenschou har tidligere studert ved NTNU, og har god erfaring med samhandling mellom humaniora og teknologi- og realfag.

– Teknologene er gode på å løse problemer. Vi innen humaniora er flinke til å løfte dem frem, og kan også bidra til å forklare dem. En tett vekselvirkning mellom sektorene er viktig, særlig i vår tid der mange av problemene våre er menneskeskapte, sier han.

Han mener de humanistiske fakultetene må satse mer på å utdanne gode lærere, for å øke innsatsen i grunnopplæringen i skolen.

– Vi kan ikke bare drive med forskning, den humanistiske tenkningen må plantes inn i undervisning på alle nivåer. Vi humanister kan godt lære oss å rope litt høyere om fagene våre, istemmer de to studentene.