Vil sikre gulv under lokalaviser

Åmåsutvalget la tirsdag fram sine anbefalinger til ny mediepolitikk, og over 100 lokalaviser kan få glede av et produksjonstilskudd på tre kvart millioner kroner. Dessuten foreslås det at støtten ikke knyttes til antall avisdager slik det er i dag.

Respekt

– Lokalavisene har aldri tidligere opplevd en slik anerkjennelse og respekt, 
sier Roar Vigeland Osmundsen. Han er styreleder i Landslaget for Lokalaviser (LLA) og redaktør i Søgne og Songdalen Budstikke.

Når Mediemangfoldsutvalget sier at mediepolitikk er ­demokratipolitikk, peker de særlig på lokalavisene. Om ­lokale ­nyhetsmedier blir borte er det mer prekært enn dersom en riksdekkende avis skulle gå inn. Utvalget anbefaler et finmasket nett av lokale medier og peker også på bydelsavisene.

LES OGSÅ: ESA godkjenner nullmoms for elektroniske nyheter

Teller ikke dager

Tilskuddet foreslås hevet til 750.000 kroner for aviser med opplag mellom 1.000 og 6.000. I Nord-Norge foreslås det satt til 1,3 millioner. Siden støtten foreslås gitt uavhengig av antall utgaver, vil aviser med en papirutgave per uke, være de som får størst ­effekt.

– Forslaget løser et problem med dagens ordning som gir tilskudd per utgave. Når støtten gis uavhengig av antall avisdager, åpner det for at avisene selv kan finne den rette miksen mellom nettutgave og antall papirutgaver. Det vil virke innovasjonsfremmende, sier Osmundsen som leder en redaksjon som teller to årsverk og tre frilansere.

Opplaget er på 2.900. Det gir 12.000 lesere i et område med 18.000 innbyggere.

– Utvalget kaller sine forslag for demokratipolitikk. Hva gjør din avis så viktig?

– Vi kjenner oss igjen i det. Vi er nærme folk og ser viktigheten av å sikre journalistikk også der hvor det ikke står et næringsliv klart til å finansiere den, sier Osmundsen.

Stort alvor

Utvalgsleder Knut Olav Åmås understreket det store­ alvoret i situasjonen.

– Mediepolitikk er demokratipolitikk, og det haster å sette inn tiltak for å redde mangfoldet, mener han.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland vil også sikre pressen som «en bærebjelke i demokratiet».

– Men jeg må bemerke at ­utvalget har tatt seg god råd, sa kulturministeren og viste til prislappen på mellom 743 og 843 millioner kroner.

Vårt Land vil få redusert produksjonsstøtten med åtte millioner. Medregnet fritak for ­arbeidsgiveravgiften, reduseres nedgangen til 2,75 millioner kroner årlig.

LES OGSÅ: Eget utvalg skal vurdere mediemangfoldet

I skuffen

Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann Arild Grande synes forslagene minner om Aps politikk.

– Det nye her, nemlig fritak fra arbeidsgiveravgift i en periode, er kanskje det mest krevende forslaget. Det må vi se nærmere på. Vi mener også at det må bli et høyere tempo og inviterer derfor kulturministeren til å drøfte hvordan vi raskest mulig kan følge­ opp forslagene fra utvalget. Jeg frykter at statsråden legger rapporten i bunken for uløste saker, sier Grande.

Han etterlyser løsninger som i større grad kan styrker redaksjonell bemanning.

– Indirekte støtteordninger gir ingen garanti for at det ikke fortsatt kuttes ned på journalister i redaksjonene, sier Grande.

Svært krevende

Geir Bekke­vold er nestleder i Stortingets kulturkomité og Kristelig Folkepartis mediepolitiske talsmann. Han synes vi har fått en god ­utredning som tar mediesituasjonen på alvor. Han ser realisme i tallene og håper det er mulig å samle støtte til fritak for arbeidsgiveravgiften.

– Jeg håper på en samlet vilje til å gjøre noe som virkelig monner så snart som mulig. Jeg frykter at vi ennå ikke har sett slutten på nedbemanningen i pressen, sier han.