Kultur

Vil ruste menneskene med humaniora

Menneskene står bak våre største globale­ problemer. Derfor må vi styrke den humanistiske ­forskningen, mener forskningsleder. – For å ta kontroll over de menneskeskapte utfordringene, må vi begynne med vår egen atferd.

Bilde 1 av 3

– Menneskene må styre teknologien, ikke omvendt, sier David Budtz Pedersen, som er forskningsleder ved Aalborg Universitets Institutt for kommunikasjon i Danmark.

Han konstaterer at når det nå er bred enighet om at våre viktigste globale utfordringer er menneskeskapte, er det en logisk konsekvens at vi ruster oss gjennom humanistisk forskning. Ikke minst med tanke på det grønne skiftet.

LES MER: På sporet av den nye tid

– I en tid med Brexit, Donald Trump som verdens mektigste mann, terrorisme og polarisering, er det påkrevet å rette ­søkelyset mot hvordan vi som mennesker dyktiggjør oss for de viktige avgjørelsene vi står overfor. For første gang i historien har vi mer makt over utviklingen enn det naturen hittil har hatt. Det er et stort ansvar, og vi har ikke lov til å feile. Nå må vi konsentrere oss om den humane faktoren, som blir helt avgjørende for de viktige avgjørelsene vi nå skal ta for kommende generasjoner, sier han.

Mennesket må styre

I gårsdagens Vårt Land skrev vi om kunstige intelligenser som så smått er begynt å samtale med hverandre – også om religiøse spørsmål. Forskningslederen mener at den teknologijubelen som styrte oss i flere år, har lagt seg, noe han er glad for. Men han advarer likevel mot en utvikling der mennesket selv ikke sitter i førersetet.

– Der naturen før har styrt, går vi nå inn og kan påvirke på mye mer dramatisk vis enn før. Menneskene legger premissene, og vi overtar styringen gjennom for eksempel genetisk intervensjon og utvikling av kunstig intelligens. Teknologien overvåker oss helt inn i følelseslivet. Vi må for all del ikke la teknologien ta styringen over oss, sier Budtz Pedersen.

LES MER: Den sjette masseutryddelsen i jordens historie

Forskningslederen mener menneskesynet i dag i for stor grad dreier seg om «homo economikus», som er opptatt av vekst og teknologi.

– I dette ensidige fokuset må vi ikke glemme det humaniora-fagene bidrar med – for å skape den grunnleggende forståelsen, basert på våre samfunnsidealer, kulturhistorie og språk, sier han.

– Humanistene har gode svar på mange av de eksistensielle spørsmålene som melder seg, når teknologien blir mer og mer avgjørende for hvor vi ender.

LES MER: Tyngden av det menneskelige fotavtrykk

Eget ansvar

Budtz Pedersen peker også på humanistenes eget ansvar for å påvirke.

– Vi har ikke alltid vært like flinke til å formidle våre tanker på en forståelig måte. Humanistene må ned fra pidestallen og selv ta ansvar for at rollen som samfunnskritikere blir tatt på ­alvor. Vi må også bli flinkere til å komme med konkrete forslag til løsninger på de store samfunnsproblemene, sier Budtz Pedersen.

Han er glad for at World Economic Forum, som samler hele verdens næringsliv, har søkelyset på demokrati – som blir hovedtema på deres neste møte i Davos.

– Næringslivet er avhengige av at markedene er der, og det fordrer stabilitet og demokrati. Næringslivsledere har stor makt og det er viktig at de ser behovet for dialog mellom teknologien og de humanistiske aspektene, sier Budtz Pedersen.

I forrige uke uttalte NHO-leder Kristin Skogen Lund at hun så en uønsket vekst av satsing innen humanistiske fag, på bekostning av realfag og teknologiske fag.

«Uønsket vekst»

NHO-lederen presiserer sitt standpunkt i en e-post til Vårt Land: «Det er en stor misforståelse at NHO ikke anerkjenner betydningen av samfunnsfag og humaniora. Mange interessante nye løsninger kan oppstå nettopp i skjæringsfeltet mellom samfunns­fagene og teknologifagene. Det vi er opptatt av, er dimensjoneringen. I Norge utdanner vi færre studenter innenfor teknologi og realfag enn land det er naturlig å sammenlikne seg med. For eksempel studerte 31 prosent av de uteksaminerte studentene i Tyskland realfag og teknologi i 2012, mot 17 prosent av totalen i Norge», skriver Skogen Lund.

Hun påpeker at Norge trenger flere studieretninger som tilfører kompetanse til det produktive næringslivet, og at landet må ha flere som «skaper økonomiske verdier dersom vi skal finansiere velferden og løse klimautfordringen». NHO foreslår blant annet å øke stipendandelen til 50 prosent av basisstøtten for realfag og teknologifag.

– Teknologikompetanse er grunnlaget for å skape nye ­bedrifter og jobber innen høyteknologiske områder. Og skal Norge lede an i grønn teknologi­utvikling, må norske bedrifter være ledende i å utvikle og ta i bruk nye teknologier. Vi må derfor stimulere flere til å studere realfag og teknologi gjennom ­incentiver og satsninger som ‘Jenter og teknologi’, ­mener Skogen­ Lund.

Selvrefleksjon

Direktør i NIF(Nordisk institutt for studier­ av innovasjon, forskning og utdanning), Sveinung Skule, sier at de humanistiske fagene er viktige å ta med seg på vei inn i det grønne skiftet.

– Humanistene bidrar med selvrefleksjon, og særlig ved veiskiller i historien er det viktig å ha klare tanker om hvem vi er – og hvor vi er på vei. Humanistene har mye å bidra med, ikke minst når det gjelder å se endringer mot et historisk bakteppe, sier han.

NIFU-direktøren mener det er sunt med en debatt om hvor vidt vi utdanner den kompetansen vi trenger, og om det er et brukbart samsvar mellom utdanningstilbudet og hva arbeidslivet vil etterspørre. Sammen med forskerkollega Liv Anne Støren gikk nylig Skule ut og kommenterte Skogen Lunds utspill i en artikkel på forskerforum.no.

– Jeg tror NHO har blandet tallene for antall studenter og antall studieprogram. Faktum er at det har vært en nedgang i antall studenter innen humanistiske og estetiske fag. Men det har samtidig vært en økning i antall masterprogrammer i de samme fagfeltene, sier Skule.

Han understreker behovet for å holde et øye med antallet mastergradsprogrammer.

Fare for fragmentering

– Det kan være en fare for at man skaper for mange, og fragmenterte, fagmiljøer, og det kan være en grunn til å undersøke om dette går ut over kvaliteten, sier Skule, som understreker at NIFikke har gjort slike undersøkelser på humaniora-feltet.

Fusjoner og andre strukturelle endringer kan skape muligheter for bedre arbeidsdeling og større fagmiljøer, mener Skule.

Liv Anne Støren påpeker at studenttallene innen naturfag og teknologi har hatt en kraftig økning, mens humaniorafagene har stagnert.

– Paradokset er at akkurat nå er det studenter fra naturfag og teknologi som sliter med å få jobb. Det har selvfølgelig med den aktuelle nedgangskonjunkturen å gjøre, og den situasjonen kan snu. Utfordringen nå er ikke at det er for mange som søker seg til humanistiske fag, men at realfaglig og teknologisk kompetanse står ubrukt, sier Støren.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur