Vil beholde Kristus i språket

De siste årene har blitt mer vanlig å vise til år null uten å blande inn Jesus. Men i en undersøkelse Norstat har gjort for Vårt Land, er det kun 11 prosent som mener at vi i den vestlige verden bør angi årstall som «før eller etter vår tidsregning». 51 prosent mener derimot vi bør fortsette å angi årstall som «før eller etter Kristus».

– Det er gledelig, sier Sylfest Lomheim, språkekspert og tidligere direktør for Språkrådet.

– Og det sier jeg ikke av religiøse grunner. Jeg tror folk har forstått at dette ikke handler om religion, men om funksjonalitet.

Dreining

I 2012 endret Store norske leksikon sin praksis. For eksempel står det nå at keiser Augustus ble født år 63 f.v.t. (før vår tidsregning) – og døde år 14 e.v.t (etter vår tidsregning). Et søk i arkivtjenesten Atekst viser at også mediene oftere enn før viser til årstall på denne måten.

– Kommunikasjon handler om tydelighet. Dersom vi legger om denne begrepsbruken, vil det bety at vi med åpne øyne innfører et fall i språkets funksjonalitet, sier Lomheim.

Da Store norske leksikon la om sin praksis, var det etter ønske fra fagfolk i eldre historie og ikke-kristne religioner. I disse fagfeltene knytter man ikke årstallene språklig til Jesu fødsel.

– Da kan man heller si at noe skjedde for eksempel for seks tusen år siden. Det er mye mer funksjonelt enn å bruke en ­alternativ benevnelse som bare skaper pludder, mener Lomheim.

Ingen retningslinjer

«Pyramiden fra det 13. dynastiet (fra rundt 1803 til 1649 fvt.) ble funnet i den kongelige nekropolen Dahshur», stod det i en sak NTB sendte ut til norske medier sist uke. Hvert femte år utarbeider nyhetsbyrået språklige retningslinjer, som legger tydelige føringer for hele Medie-Norge. Disse sier foreløpig ikke noe om hvordan journalistene skal benevne årstall. Det er heller ikke aktuelt å gjøre noe med nå, forteller byråets språkrøkter Rune Wikstøl.

LES MER: Vil fjerne flere helligdager

– Her må en journalist avpasse­ etter hva du skriver om. I ­eksempelet med pyramiden som ble funnet i Egypt, ville jeg nok skrevet «før Kristus», men vi har et visst slingringsmonn. En må spørre seg hva som er lettest for leseren å oppfatte.

– Når dere har retningslinjer for hvordan utenlandske byer skal skrives, hvorfor ikke for årstallsbenevnelser?

– Jeg ser ingen grunn til det. Dette kan utvikle seg over tid, og foreløpig synes jeg vi bør være åpne og tillate begge deler, sier Wikstøl.

Presseansvarlig i Human-Etisk Forbund Jens Brun-Pedersen synes det er mer presist å vise til «vår tidsregning» enn til «Kristi fødsel», fordi ingen vet nøyaktig når Kristus ble født.

– Og da blir det jo upresist, rent språklig. Så er det vel «vår tidsregning» noe alle kan si, uavhengig av religiøs tilhørighet, sier Pedersen.

LES MER: - Kirken forkludrer nåden

Kairos

Idéhistoriker Trond Berg Eriksen forteller at det er tungtveiende grunner til at Jesu fødsel er blitt referansepunkt for den vestlige verdens tidsregning.

– Jeg kan godt forstå at man en gang oppfattet dette punktet – hvor evigheten og tiden støtte sammen – som noe bemerkelsesverdig. Da ble Gud menneske. Det er en tung ideologisk beskjed.

Ifølge Trond Berg Eriksen er idéhistorien full av sterke fortellinger knyttet til akkurat dette tidspunktet, og det skjedde under keiser Augustus, som «skapte fred på jorden og forente verden under sitt septer». Pax Romana ble sett som en betingelse for at Gud kunne bli menneske, men Eriksen tror ikke denne typen historieforståelse lenger er særlig levende i kristne sammenhenger. Han tror de færreste nå tenker på en teologi som handler om at tiden og evigheten møttes, når de knytter årstall til Jesu fødsel.

– Nå er det nok ikke lenger vanlig å legge så mye mytologisk vekt på dette tidspunktet, selv om det dreier seg om «kairos» – det rette øyeblikk. Men en forfatter som Dante, for eksempel, bygger en teologi på at dette var det avgjørende gjennombruddet som ga selve historien mening.

LES MER: Ble fri da troen forsvant

Til tross for begrepsbrukens dype klangbunn, ser ikke Eriksen noen dramatikk i at den utfordres.

– Det har nok å gjøre med høflighet og at vi har oppdaget at det finnes en rekke trosforestillinger vi må leve med, sier han.

Politikk og alder

I under-­søkelsen Norstat har gjort for Vårt Land, er det ikke uventet er det KrF-velgerne som er mest opptatt av hvordan vi bruker språket i denne sammenhengen: 90 prosent av dem vil fortsette å koble årstall til Jesu fødsel. ­SV-velgerne deler seg derimot nesten på midten i spørsmålet: 31 prosent vil knytte årstall til Kristi fødsel, mens 27 prosent heller vil si «etter vår tidsregning».

Det er også en tydelig tendens at eldre er mer knyttet til den tradisjonelle måten å snakke om årstall på. Mens kun 5 prosent av de over 50 år vil droppe Kristus fra tidsbenevnelsen, vokser andelen til 20 prosent blant de under 30.

Tallene viser også at både interessen for spørsmålet og ønsket om å bevare henvisningen til Kristus, øker med utdannings- og inntektsnivå: Blant de med mer enn fire års høyere utdannelse, har 76 prosent en mening om saken – og hele 60 prosent av disse vil beholde referansen til Kristus i språket.

Blant de som bare har gått på grunnskole, er det derimot kun 50 prosent som har en mening om saken. Blant dem er det 37 prosent som vil fortsette å referere til Kristi fødsel i daglig-­
talen.