Kultur

– Vi må ikke ta menneskeverdet for gitt

Erik Lunde reiste til India for å se sorteringsdebatten klarere. – Vi vil alle på et tidspunkt være «Uønsket», hevder han i boka med samme navn.

De siste 50 åra har India mistet 50 millioner kvinner. Erik Lunde, forfatter og KrF-politiker, ramlet for noen år siden over en nøktern, men ubehagelig notis i avisa The Times of India. Et nyfødt jente­barn var funnet i en søppelkasse. Hun ble brakt til sykehuset, men livet sto ikke til å redde. Den lille skjebnen som knapt rakk å bli en skjebne, slapp ikke taket på Lunde. Nå har spedbarnsdrapet blitt til en bok om sorteringssamfunnets farer – Uønsket.

På en reise til India oppfordret en ung aktivist forfatteren til å besøke Dwarka – et av Dehlis mer fasjonable strøk. Et ellers anonymt bygg i bydelen rommer 15 ultralydklinikker. I India er det forbudt med kjønnsundersøkelse, men abortlovgivningen er liberal. Med litt penger under bordet kan rike indere velge bort jenter.

– I Norge kjenner de færreste til denne fortellingen, men jeg mener den har relevans for oss. De siste tiåra har ikke bare teknologi gjort det enklere å sortere mennesker, vi har også sett en endring i mentalitet og debattklima, mener Lunde.

LES OGSÅ: Hva er da et menneske?

Fjernt folkemord

Da verdens ledere samlet seg for å formalisere tanken om alle menneskers iboende verdi, var det med en visshet om hvor galt det kan gå hvis vi bryter med dette premisset. Nå har vi fått verdenskrigen på avstand. Det er knapt de igjen blant oss som faktisk opplevde og overlevde grusomhetene.

– De visste hva som sto på spill, og nå er jeg redd det står på spill igjen, sier Lunde.

Når det blir stuereint å ­spørre om samfunnet har det bedre uten enkelte, trøblete individer, er det noe som forstyrrer det ­moralske kompasset. Uavhengig av ­religiøst eller politisk ståsted, mener Lunde vi må samle oss om menneskeverdet.

– Et av mine hovedpoeng i boka er at vi alle i løpet av ­livet vil befinne oss i en kategori der vi har lav status. Vi kan alle ende opp som uønsket i et samfunn der vi tillater at menneskeverd blir gradert. Derfor er det i ­alles interesse å bevare idealet om likhet.

Erik Lund, KRF, sortering, sorteringssamfunn, Uønsket, Vårt Land forlag, abort, Downs, forsterlivsdiagnostikk, fosterdiagnostikk, ultralyd, ultralydundersøkelse, kjønnstest, abortlovgivning, selvbestemt abort, menneskeverd, menneskerettigheter, menneskerettighetserklæringen, andre verdenskrig, folkemord, holocaust, mangfold, Dwarka, Dehli, India, Kristin Halvorsen, Bioteknologirådet, SV, spedbarnsdrap, moral, etikk, forskning, teknologi

LES OGSÅ: En annen sortering

Like argument

Der det i ­India sorteres ut fra kjønn, er det i ­Norge andre kriterium som er avgjørende. Men ifølge Lunde er argumentasjonen den samme.

– Det påstås at det er til det beste for de ufødte. Hvorfor leve når du blir født inn i et patriarkalt og sjåvinistisk samfunn der kvinner har lav verd? Det minner om begrunnelsen for å velge bort et foster med en alvorlig, medfødt sykdom: Barnet vil fødes inn i lidelse, det vil ikke kunne leve et fullkomment liv.

Lunde refererer til ­tidligere SV-sjef og nåværende leder for Bioteknologirådet, Kristin ­Halvorsen.

– Hun sa for en stund siden at det «strider mot norske verdier å velge bort barn på grunn av kjønn». Jeg mener vi bør snu resonnementet og gjøre det om til et selvkritisk spørsmål: Er det i pakt med norske verdier å ­velge bort barn med Downs? spør Lunde.

Bryte mønsteret. Vi kjenner alle mantraet «bruk hodet, vi har bare én klode». Så hva bør vi ­gjøre for å unngå sorteringsfella?

– Jeg tror ikke holdningskampanjer er løsningen, men heller ikke utelukkende lovgivning og regulering. Å begrense den teknologiske utviklingen er heller ikke en mulighet. Vi er nødt til å endre våre grunnleggende holdninger.

– Betyr det at vi trenger en ny verdenskrig for å komme på bedre tanker?

– Nei, jeg håper ikke det. Men jeg tror nok de som levde med krigsforbrytelsene, hadde en større forståelse for hvor viktig menneskeverdet er. Vi må ikke ta verdier som likeverd, menneskerettigheter eller mangfold for gitt.

LES OGSÅ: Håp uten Gud

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur