Nyheter

Venstre-topper vil fri seg fra samarbeid med KrF

En tredel av Venstres fylkesledere vil ikke at forholdet til KrF skal diktere partiets regjeringsvalg. Ytterst få vil ha fast følge uansett.

Når Venstre-landsmøtet åpner i Tønsberg i dag, vil samarbeidsdiskusjonen være det store temaet i korridorene. Forholdet til Frp frustrerer grasrota, men også spørsmålet om hvor sterkt Venstre skal følge KrF bølger i deler av partiet.

Vårt Land har kontaktet nær samtlige fylkesledere i Venstre. Svaret kan få følger for partiets prosess om samarbeid: Over en tredel av dem gjør det klart at Venstre bør være helt uavhengig av KrF når det endelige standpunktet tas. De vil ikke la seg styre av KrFs kursvalg.

– Vi må velge på selvstendig grunnlag, sier Erik Hørlück Berg i Buskerud.

– Venstre bør bli på borgerlig side uansett, sier Roger Granum i Oppland.

– Gjennomslag

Etter nyttår har frustrasjonen over samarbeid med KrF økt merkbart i deler av Venstre. Strid om kommunereform og spesielt lokalsykehus gjorde sentrale Venstre-profiler rasende.

På spørsmål om «Venstre bør være uavhengig av KrFs valg om samarbeid etter 2017», svarte bare fylkeslederne i Akershus og Agder nei.

Sistnevnte er eneste fylke som har vedtatt å vende blikket mot sentrum og si nei til en Høyre/Frp-regjering. Flere er derimot på linje med Espen Ophaug i Oslo:

– Et sterkt sentrum er en styrke, men gjennomslag er viktigst. Vi må hver for oss vurdere nytten.

Selvstendighet

Venstre-ledelsen har signalisert at partiet bør vente til landsmøtet neste år før endelig beslutning tas, selv om partilederen uttrykker skepsis til løsrivelse. Men KrF kommer til å være kjappere ute.

Der er det organisert interndebatt allerede. Trolig tar KrFs landsstyre en foreløpig beslutning like før jul.

Vårt Land spurte derfor også om Venstre bør følge KrF hvis de sier nei til borgerlig samarbeid etter 2017. Bare Finnmark og Agder svarer ja.

– Det er helt uaktuelt for meg å gå alene inn i en koalisjon med Høyre og Frp, fastslår Torunn Sandvand i Agder.

I Finnmark ønsker man seg et mer selvstendig Venstre, ifølge fylkesleder Leif Gøran Wasskog. Samarbeidet med Frp tærer på. Gjennomslagene i regjering gir ikke uttelling i media eller på galluper.

LES OGSÅ: Stopper Venstre-lederens heldagsskole. Lanserer ny idé

Kjøttvekt

Det kan imidlertid synes som om KrFs veivalg vil få større betydning enn fylkestoppene liker å innrømme.

– Vi bør ta en uavhengig beslutning, men KrFs valg vil få betydning siden sentrum står sterkere når vi er samlet, sier Idun K. Bortne i Hordaland.

Flere unngikk å svare tydelig på spørsmålene. Samtidig understreket mange betydningen av å stå sammen med KrF. Ingen sa noe fint om Frp.

Noen er mest opptatt av at to partier veier mer på den politiske kjøttvekten. Andre viser til enighet på sentrale områder. Enkelte viser til sentrumsverdier.

LES OGSÅ: Venstre-Raja: Kun gode grunner til å fjerne kontantstøtten

Konservative.

I tiden med samarbeidsavtale har Venstre og KrF kranglet om en rekke saker. Fylkeslederne er imidlertid ikke med på at de to partiene har glidd fra hverandre. Unntaket er Rogaland og Finnmark:

– KrF har blitt mer konservative, sier Kjartan Alexander Lunde i Rogaland.

Han mener KrF i større grad enn tidligere sier nei til nødvendige reformer. Finnmark mener KrF har blitt tydeligere i medieuttalelsene i spørsmålene som skiller.

PER ANDERS HOEL: «Slutt på glade glis i sentrum»

Høyre

De fleste fylkeslederne står på partilinja og ønsker seg en blågrønn regjering med Venstre, KrF og Høyre.

– Vi må ærlig si at en stemme på Venstre er en stemme på en Høyre-regjering. Det blir utgangspunktet etter valgkampen. Det er veldig trist om KrF velger en annen vei, sier Magdalena Fransson Lindtvedt i Vestfold.

Idun K. Bortne i Hordaland kaller dette en «stille majoritet» i partiet.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i Vårt Land. Han skriver om det politiske spillet – maktkamp, ledervalg, målinger og regjeringssamarbeid – og om tema som abortlov, ideologi, LHBTQ+, livssyn, rusreform og sosialpolitikk. Andreas har 12 års erfaring som journalist, mastergrad i idéhistorie og en forkjærlighet for historie og kuriosa.

Mer fra: Nyheter