ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Vekkelses-musikken som sovnet

Strengemusikk-tradisjonen fra ­bedehusene er utrydningstruet. Men sporene av den er ­tydelige i nyere norsk populærmusikk.

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

David André Østby vokste opp med strengemusikk i Filadelfia i Oslo, men ble fra 16-årsalderen toneangivende for en ny lovsangsbølge.

Vis bildetekst

Spellemannvinner Darling Wests benytter flere av de samme strengeinstrumentene som de som lenge ble brukt på norske bedehus.

Vis bildetekst
Kultur

Strengemusikken er blitt kalt «vekkelsens motor», med sine enkle melodier og glade tekster om frelse og himmellengsel. Sang- og musikkforeningene som dukket opp på møteplattformer allerede i siste halvdel av 1800-tallet, ble ut over 1900-tallet et fast innslag på bedehus over hele Skandinavia. Sanger som «­Salige visshet», «La oss forene oss i sang» og «Løftene kan ikke svikte», bar vekkelsesvinden mot nye høyder. På 1960-tallet begynte strengebaserte musikkforeninger også å gi ut egne LP-innspillinger. Men så dabbet interessen for musikken gradvis av.

Musikalsk oppdragelse

Ragnar Sjølie (80) er en av pionerene og drivkreftene for tradisjonell kristen sang og musikk her i landet.

– Flere eldre i frimenighetene savner strengemusikken. Noen er så ukomfortable med at den nyere lovsangmusikken er eneste­ musikktilbud, at de har sluttet å gå på møtene, sier mannen som var initiativtakeren til den norske varianten av Minns du sången på 2000-tallet, hvor hensikten nettopp var å løfte fram perler fra den kristne sangskatten.

Strengemusikken

  • Fellesbetegnelse for blant annet musikk som er blitt spilt på alle bedehus og andre frikirkelige lokaler gjennom hele 1900-tallet.
  • Oppstod i siste halvdel av 1800-tallet, og var et viktig element i møtene, særlig i forbindelse med vekkelser. Sangene var enkle, fengende og ofte glade, både melodisk og tekstmessig. Tekstene handler ofte om Guds godhet og himmelen.
  • Musikken har klare ­referanser til amerikansk blue­grassmusikk, men også valse­musikk og annen ­rytmisk dansemusikk.
  • Kjente sanger: «Blott en dag», «Navnet over alle navn er Jesus», «Salige visshet», «La oss forene oss i sang», «Løftene kan ikke svikte», «gyldne morgen», «Det eldgamle kors» og «O store Gud». Mange var samlet i sangboka Evangelietoner, som nesten ikke brukes lenger. Et fåtall av sangene er i Norsk salmebok.
  • Størrelsen på strenge­musikk-gruppene kunne variere fra noen få til flere titalls medlemmer. Mest vanlig instrument var akustiske gitarer, oftest spilt av kvinner. Men også trekkspill, mandolin, fiolin og sag hørte ofte til.
  • Strengemusikken finnes fremdeles i enkelte frimenigheter, fortrinnsvis i bygde-Norge. Sangene ble lenge hold i hevd under Bedehusmusikkfestivalen i Ørje, delvis fremdeles under Skjærgårdssang i Langesund.

For å lese innholdet på vl.no trenger du et abonnement. Allerede abonnent? Logg inn

Få tilgang nå! Prøv oss gratis

  • Tilgang til alt vårt innhold på vl.no.
  • Tilgang til morgendagens avis allerede 21.15 kvelden i forveien som e-avis
  • Etter 3 uker stopper abonnementet automatisk.
  • 
Du får etter endt prøvetid et spesielt godt tilbud på et Vårt Land-abonnement

Prøv oss i 3 uker gratis Eller se flere alternativer