Musikk

Våknet med ferdigskrevet sang

Ola Bremnes’ nye plate heter Molo, fordi vi ­mennesker trenger noe å ­gjemme oss bak. Trubaduren snakker av erfaring, når han sier vi må være hverandres moloer og fyrlys.

Bilde 1 av 2

Tittellåten på den ellevte platen til 60-åringen, som er storebror til artistene Kari og Lars, og sønn til dikteren Ole Bremnes, ble til i erkjennelse av at vi mennesker fort kan bli blåst overende i livets stormbyger.

Men også i takknemlighet for at det ofte finnes en veg opp igjen.

Da Bremnes for ti år siden fikk hjerneslag, befant han seg i Canada. Da han våknet i sykehussengen, var en splitter ny sang ferdigskrevet i hodet hans: «Har du fyr», som Hekla Stålstrenga har gitt ut på plate, og en halv million har sett på YouTube.

– Sangen handler om å være fyrlykter for hverandre. Lykter som lyser i mørket og tar oss bort og fram, men som også kan ta oss hjem. Hvor sangen kom fra, aner jeg ikke. Den skrev seg selv, kanskje fordi jeg trengte trøst, venner og støtte mer enn noen gang før i livet. Uansett hvem vi er, og hvor vi ferdes eller bor, trenger vi fyrlys og moloer i livene våre, sier Bremnes.

Takknemlig

Med den uanmeldte sangen som dukket opp, opplevde trubaduren fra Kvæfjord at han ble et slags medium for noe utenfor ham selv. Noe større.

– I det andre verset ligger det et skjult sinne, som jeg ikke skjønner hvor kommer fra. Det kan handle om hvorfor noe slikt skulle ramme meg, sier han.

LES OGSÅ: Norsk rocks nye, mørke riddere

Ola Bremnes ser ikke bort fra at sangen som kom til ham hadde­ en åndelig dimensjon i seg.

Kanskje var det Gud som viste seg for ham? En som han kunne hengi seg til der han lå?

Han fikk senere behov for å utdype det i sangen «Lille Tre», som er på den nye plata: «Står å vente på å vokse, slå ut håret, springe ut, gi sæ hen te nåkka større som ska folde vingan ut».

– Trær er et godt begrep på ­levende ting som er i oss alle. Det kan være en gudstro, som jeg har i meg. I Det nye testamente står det at Guds rike er inni oss. Det at gudsbeviset bor i oss, gjør at vi må lytte til det, selv om vi ikke forstår det. Det kan være en ­impuls, som jeg vil formidle videre gjennom sang og musikk.

– Har sykdommen som plutselig rammet deg for ti år siden forandret deg?

– Jeg er kommet tettere på livet og på døden, og blitt mer takknemlig for de små og nære ting. Da jeg for første gang greide å gå opp på det lille fjellet Heia der jeg bor, var det overveldende. Jeg hadde fryktet det aldri ville skje.

Lett å dømme

For å være hverandres moloer, hevder Ola Bremnes at vi må legge av oss skepsisen som vi ofte møter det ukjente med. Også mennesker vi ikke vet så mye om.

Sangen «Bror» handler om dét: «Da æ gikk i fjellet, over mo og myr, så æ i det fjerne nå som ligna på et dyr. Måtte komme nærmar før æ kunne se – det som kom i mot mæ va et menneske. Ville vandre videre, ville også snu. Vanskelig å vite, vanskelig å tru, måtte komme nærmar, lettelsen va stor – det som kom i mot mæ va min egen bror».

Mens nordmenn ser ut til å bli stadig mer opptatt av staffasje og kjendiseri, har jeg inntrykk av at tyskerne er blitt mer nysgjerrig på hva livet egentlig dreier seg om

– Ola Bremnes, musiker

Da Bremnes la ut teksten på Facebook, fikk den 30.000 treff på 12 timer.

– Mange kjente seg nok igjen i hvor lett det er å dømme andre på feil grunnlag. Jeg har gjort det selv. Under en familietur i Tyskland kom en ung gutt med hettegenser og en bag inn på T-banen hvor jeg satt sammen med kona og ungene. Da gutten bøyde seg for å ta opp noe fra vesken, tenkte jeg: «Nå tar han opp en bombe, eller en revolver. Nå dreper han familien min». Det han gjorde, var å gi en cola til ungene mine. Jeg stivnet, av sjokk og skam.

Hovmod

18. april feiret Ola Bremnes 60-årsdagen sin i Potsdam i Tyskland, hvor søsteren Kari holdt konsert. Etter konserten fikk Ola en innbundet bok stukket i ­neven av en tysk ­publikummer.

Den inneholdt ­Karis og hans egne tekster oversatt til tysk.

– Jeg har alltid ment at det ­lokale kan ha betydning for det globale. Forskjellen er ofte ikke så stor. Det hender også vi kan lære noe av hverandre. Mens nordmenn ser ut til å bli stadig mer opptatt av staffasje og kjendiseri, har jeg inntrykk av at tyskerne er blitt mer nysgjerrig på hva livet egentlig dreier seg om. Ting om velkomst, avskjed, og kjærlighet til seg selv og andre. Og om at alt ikke går bra til slutt. Ting jeg har prøvd å belyse i tekstene mine.

LES OGSÅ: Oddi bør dyrke sitt særpreg

– Hvorfor mener du nordmenn har havnet i et slikt uføre?

– Vi kan ha blitt hovmodige. Lenge har vi trodd at oljerikdommen vår aldri vil ta slutt, men nå viser det seg at den kan det. Tar vi inn den erkjennelsen, kan det muligens endre mentaliteten vår. Det er utgangspunktet mitt i sangen «Evig din», hvor kjæresten til en skipper fra Bergen kommer i krangel med skysskaren sin. Han sier til henne at alle kan bli fattige, men hun roper: «ikkje vi, vi har førr mykkje mella hendern, vi kjem aldri te å lide nø». Hovmod står for fall.

Natur som omriss

Sammen med søsteren Kari og broren Lars mottok Ola Spellemannprisen for plata Soløye i 2000. Åtte år tidligere stod søsknene også bak platen Ord fra en fjord, med tekster av faren Ole Bremnes.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Sistnevnte prosjekt har resultert i flere ­cabaretforestillinger. Samarbeidet med Kari skriver seg helt tilbake til albumet Folk i husan fra 1980.

– Familien har alltid vært viktig for meg. Når det gjelder sangene søsknene mine og jeg skriver, har nok den ville naturen vi vokste opp i hatt litt å si. Men ikke nødvendigvis, og mest som et omriss, hvor det egentlig handler om forholdet mellom mennesker, sier Ola Bremnes.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk