Vaiana – prinsessa som både kan hoppe, stupe og svømme

Opprinnelig skulle halvguden Maui være hovedperson i Disneys nyeste film Vaiana. Men da regissørene John Musker og Ron Clements besøkte stillehavsøyene for å gjøre research, vokste Vaiana fram: En ung, viljesterk høvdingdatter, som drar ut på havet for å redde øya hun har vokst opp.

Tidligere har regissørene skapt mer klassiske prinsessefigurer som persiske Sjasmin fra Aladdin, den rødhårede havfruen Ariel­ og afro-amerikanske Tiana fra Prinsessen og frosken. Musker og Clements bare ler når Vårt Land spør hva som egentlig skjedde med Disney-prinsessene med kjole og tiara.

– Vaiana vil ikke la andre ­definere hvem hun er. Og hun liker ikke merkelappen prinsesse. Teknisk sett er hun datter av en høvding, så vi ser henne som prinsesse, men hun er en «badass»-prinsesse. En prinsesse som ikke vil at andre skal redusere henne til en stereotyp, sier Ron Clements.

LES OGSÅ: Ikke tro at dagens ­prinsesser bare skal sitte stille og se pene ut.

Heltefortelling

John Musker forteller at de tidlig bestemte at Vaiana ikke skulle være en kjærlighetsfortelling.

– Filmen er en tradisjonell helte­fortelling som ikke defineres av kjønn. Verdens skjebne ligger i Vaianas hender. Det ­utvidet ideen om hva slags prinsesse hun kom til å være – også fysisk, sier Musker.

– Vi har gitt henne større armer, bein og midje, så hun har de fysiske forutsetningene til å være en actionhelt. Og vi ville ikke bare at hun skulle vært tøff, men i tillegg ha følelser for menneskene rundt seg. Det er også en av hennes superkrefter.

– En av de første tingene jeg tenkte på da jeg så filmen, var hvor normal kropp Vaiana har. Og så blir jeg litt lei meg, fordi jeg faktisk legger merke til det.

– Vi har nok litt av ansvaret for det. Vi er karikaturtegnere, og jeg tror ikke vi tenkte veldig bevisst på at vi forvrengte kroppsbildene da vi lagde figurer tidligere, de vokste bare ut av skisser vi likte. Men denne gangen var det litt annerledes, sier Musker.

For Vaiana stuper, svømmer og hopper. Styrken hennes er ikke bare følelsesmessig, men også fysisk. Derfor var det viktig at hun også hadde en sterk kroppsbygning, forklarer regissørene.

Heia på Hillary

– Filmen kommer ut mens kvinner over hele verden går i tog for å protestere mot USAs nye president. Var det tenkt som et politisk innlegg?

– Du må huske at vi har jobbet med denne filmen i fem år. Vi kan ikke forutse framtida, sier Musker.

– Og vi stemte på Hillary. Vi trodde hun skulle vinne! Vi var i Mexico og markedsførte filmen på valgdagen og trodde vi skulle ut på turné og si: «Yes, USA har kvinnelig president, og vi har ­laget en film som har et sterkt feministisk budskap!» I stedet er det virkeligheten som må ta igjen filmen, sier Clements.

– Vi ville lage Vaiana fordi hun er annerledes enn heltene vi har hatt tidligere. I tillegg fikk filmen en relevans som vi ikke forventa, sier Musker.

– En av hennes sterkeste kvaliteter er ikke bare at hun er fryktløs, men også empatisk. Det er en kvalitet som vi syns bør ­applauderes, spesielt i den nåværende politiske situasjonen, sier Clements.

LES OGSÅ: Mens gutter tilbys action og bygging, spiller jenter rosa prinsessespill.

Rosa kjole

– Disneys Frost ble en kjempesuksess og har også en sterk kvinne i hovedrollen. Kommer det markedsfolk til dere og sier: Sterke kvinnefigurer selger nå, det burde dere også lage?

– Nei, nei, nei, det fungerer ikke sånn, sier Musker.

– Da vi begynte å lage denne filmen for fem år siden, var det et par år før Frost i det hele tatt kom ut, påpeker Clements.

Han sier det tidligere var en oppfatning om at kvinnelige hovedpersoner begrenser publikummet ditt, men at det heldigvis er motbevist.

– Filmer som Hunger Games viser at kvinnelige helter kan bære en fortelling og at også ­gutter har lyst til å se dem.

Musker forteller at da de lagde Aladdin, kom noen av leketøysprodusentene og foreslo at Sjasmin skulle ha rosa kjole, fordi «folk ville elske det».

– Vi nektet. Sjasmin skal være turkis, fordi den fargen har vi hentet fra persiske miniatyrer, sier han.

– Da vi lagde Den lille havfruen, var det noen markedsfolk som seint i prosessen så Ariel i farger for første gang, og utbrøyt: «Er hun rødhåret?» Forskning hadde visstnok vist at rødhårede dokker ikke kom til å selge, forteller Clements.

Rollemodell

– Disneyfilmene får stor gjennomslagskraft blant barn. Tenker dere over hva slags påvirkningskraft dere har som skaper disse rollemodellene?

– Jeg tror vi gjør det mer nå enn før. I begynnelsen gjorde vi ikke det, sier Musker.

– Vi burde kanskje gjort det, ler Clements.

– Da vi lagde Den lille havfruen, visste vi ikke om folk kom til å like det engang. Det var 30 år siden Disney hadde lagd en eventyrfilm og Disney-filmer var litt umoderne, sier Musker.

Den lille havfruen, som kom i 1989, fikk æren for å ha revitalisert disneyfilmene, som i flere tiår hadde slitt både kommersielt og kunstnerisk. Ariel var også den første i en rekke av disney­prinsesser som utfordret bildet av at prinsessene bare kunne være pene og pyntelige.

Tøff

Ingen har likevel vært like tøffe som Vaiana. Musker og Clements forteller at de har vært mer bevisste enn noen gang på at hun kommer til å være en rollefigur for unge jenter. Musker blir glad når han ser bilder og videoer på sosiale medier av folk i alle aldre som synger sangene fra filmen.

– Jeg fikk et brev fra en 27 år gammel gutt fra Louisiana som elsket filmen. Han skrev at han skulle arve familiebedriften, men følte seg delt fordi han hadde­ andre drømmer. Og han mente Vaiana hjalp ham til å finne­ en måte han kunne både ta over familiebedriften, men også gjøre sin egen greie, sier Musker.

– Hvis til og med en 27-åring fra Louisiana kan ha Vaiana som rollemodell, er det veldig kult.

LES OGSÅ: Da Rebekka Karijord fødte datteren tre måneder for tidlig, stod det om liv og død