Fortsatt er det vanskelig å finne skjønnlitteratur som gir glimt av en muslimsk norsk virkelighet, skrev Vårt Land 6. oktober. Nå kan saken bli tema i Forleggerforeningen.
Det er lite forlagene heller vil ha, enn den nye, store fortellingen fra det flerkulturelle Norge. Dilemmaet er at den ikke lar seg bestille.
Kvalitet først
Tine Kjær er forlagssjef i Vigmostad & Bjørke.
– Jakten er like vanskelig som å finne den nye Beatles av Saabye Christensen, sier hun.
LES OGSÅ: «Burde ikke kristne lære av muslimer?»
Forlagssjefen advarer mot å senke kravene i «en klam ovenfra og nedad kvotering» av nye stemmer.
– Bøkene skal være gode nok, uansett minoritet eller ei, sier Kjær.
Hun tror på å gjøre noe med rekrutteringen.
Ikke sitte stille
– Se hva som har skjedd med homofile, bifile og transvesitter; i dag utgis det mye hvor det er organisk i litteraturen at hovedpersonen har en annen seksuell identitet. Men det er først nå at det har begynt å løsne, sier hun.
Forlagssjefen vil imidlertid ikke nøye seg med å ta tiden til hjelp.
– Det er for defensivt. Jeg vil at vi i bransjen tar denne diskusjonen videre og er mer kreative når det gjelder rekrutteringen. Vi må innse at musikken og filmen har vunnet på dette området. Dette kan jeg godt tenke meg å ta opp i Forleggerforeningen, sier Kjær.
LES OGSÅ: Muslimer blir mer religiøse
Anne Fløtaker er forlagssjef for skjønnlitteratur i Cappelen Damm. Hun synes det er vanskelig å ønske at skjønnlitteratur skal behandle et spesielt tema.
– For god litteratur spiller det ingen rolle hva den handler om, sier hun.
I bunken av innsendte manus er det få der islam inngår som en naturlig del.
– Vi jobber med noen. Det vi har utgitt, er Ulrik Imtiaz Rolfsens kriminalroman Gass, hvor islam er en av tingene han behandler i romanen, sier Fløtaker.
Språklig glød
Maria Navarro Skarangers roman Alle utlendinger har lukka gardiner er en roman hun gjerne skulle ha utgitt. Den forteller om en virkelighet vi knapt hører om i norsk samtidslitteratur.
– Det innholdsmessige er spennende for all del, men det er den språklige gløden jeg blir betatt av.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Hun peker på at det finnes oversatt litteratur og vil derfor ikke betegne det som et tomrom.
– Det kommer til å komme flere bøker hvor islam er en del av bakgrunnen. Vi må vente og se på hvem som skriver og hvordan. Får vi manus med god nok kvalitet utgir vi dem, sier hun.
Cappelen Damm utgir årlig sin samling debutanttekster som heter Signaler.
– Der er vi interessert i å få flere bidrag som speiler en annen kultur enn den rotnorske. Muligheten finnes derfor for folk som skriver, sier Fløtaker.
Eneste muslim
Nazneen Khan-Østrem er forlagsredaktør i Aschehoug der hun jobber med sakprosa. Så vidt hun vet er hun den eneste forlagsredaktøren i Norge med muslimsk bakgrunn.
For å forklare skjevfordelingen viser Khan-Østrem til sin egen bakgrunn. Hun kommer fra britisk øvre middelklasse, og har hatt en oppvekst der interessen for humanistiske fag, som litteratur, var sentral. Hun tror ikke religion er en del av forklaringen.
– I Norge har vi en innvandrerbefolkning der foreldrene har ønsket at barna skal søke seg til trygge jobber. Forfatteryrket er dessverre ikke et slikt trygt yrke.
LES OGSÅ: «Kan det kome ei koranbølge?»
Også Khan-Østrem tror at det er et tidsspørsmål før det kommer en generasjon med unge mennesker som vil ha litterære ambisjoner.
– Du ser allerede at det dukker opp kunstnere, grafiske designere og musikere. Såkalte liberale yrker blir mer populære blant barn av de første innvandrere.
– For religionen setter ingen begrensninger?
– Virkelig ikke. Vi har en stor, litterær arv både i India, Pakistan og i arabiske land hvor det bor mange muslimer.
Vågemot
Som Vårt Lands litteraturliste viste, har mange stemmer allerede meldt seg. Khan-Østrem viser også til Storbritannia der forfatteren Hanif Kureishi kom med boken Bydels-Buddha i 1990 og var en av de første til å skrive fram de nye doble, kulturelle identiteter i en britisk virkelighet.
- Han behandlet rase, seksualitet og klasse på en veldig uredd måte. Han kom fra en høyt utdannet familie og hadde selv studert filosofi. Vi trenger forfattere som våger å fortelle slike historier, tror Khan-Østrem.
LES OGSÅ: Dobler støtten til religionsdialog
Som travel redaktør har hun selv lagt forfattergjerningen i dvale. Heller ikke hun tror at vi snakker om litteratur som kan tvinges fram. Forfatterskolene er mange, så mulighetene er der.
– Men det er noe som må komme naturlig fra et sted og et rom, sier hun.
