Ujevnt fra Renberg

Når man flyr inn over Stavanger, fremtrer det som skjuler seg bak den byråkratiske vendingen «Norges todelte økonomi». I Stavanger flyter oljepengene fra fulle fat. Husene er liksom hvitere, hagene grønnere, portene sortere og bilene mer glinsende enn andre steder i Norge. Selv på Sola virker det renere og freshere enn på noen annen flyplass.

Tore Renbergs nye litterære gjeng, samfunnstaperne i den kriminelle Hillevågsgjengen, som vi også møtte i fjorårets roman Vi ses i morgen, befinner seg i dette distriktet. Det er kanskje ikke uten grunn; ens egen posisjon blir gjerne klarere av å se andre med en helt annen plassering i landskapet. Det er aldri gøy å være en arbeidsløs, utslitt Jokke-figur, men det er nok spesielt kjipt å være fattig i Stavanger i vår tid.

For de lett dopavhengige brødrene Ben og Rikki, med en far som slår og en mor som er psykotisk, er veien til en kriminell løpebane kortere enn for de fleste. Ben finner ut at muligheten til å skaffe raske penger er nærmere enn de har turt å tenke: brødrenes plan blir å slå seg sammen med Hillevågsgjengen og rane sine egne foreldre.

Barndomshjemmet skjuler nemlig ikke bare slag, spark og misbruk. I veggene som allerede har sett altfor mye ligger det nemlig også en million kroner. Å rane sin mor og far høres ut som en forbrytelse av gammeltestamentlige dimensjoner, men slik Renberg skildrer situasjonen, virker det ikke så urimelig at brødrene bestemmer seg for å ta igjen.

LES OGSÅ: Gjestfrihetens pris

Voldelig KrF-velger

Hillevågsgjengen består i hovedsak av Ben og Rikkis onkel, Rudi, og Jan Inge. To sammensatte karakterer, får man si. I hvert fall Rudi. Hva annet skal man kalle en fyr som er vanekriminell, voldelig - og lidenskapelig KrF-velger? Rudi skal også bli pappa. Tidvis blir det et fint spenn i teksten mellom Rudis genuine følelser rundt dette, og de lag av fortettet slagg hans voldelige sinn består av.

Boken bølger frem til det store innbruddsbrekket. Ben og Rikki rømmer hjemmefra, og selv om det vil være en overdrivelse å si at Rudi og Jan Inge gir dem en hjertelig velkomst, utgjør til slutt banden en uskjønn blanding av kvinner og menn med blikket festet på millionen i Stavanger-villaen.

LES OGSÅ: Ikke et kjedelig sekund for barn og voksne

Litt for lang

Angrep fra alle kanter er en lettlest spenningsroman. Boken er tidvis underholdende og ikke minst skrevet av en mann med teft for språklige vendinger, noe som gjør særlig dialogene – som det er mange av – gode. Slikt kan man forvente av en forfatter som Renberg.

Bok to i spranget vekk fra Jarle Klepp-serien oppleves likevel ikke som spesielt god. Det tar for lang tid før spenningen intensiveres og det store innbruddsbrekket er i gang. Et par av karakterene, særlig foreldrene til Ben og Rikki, er lite troverdige, tross sjangerens noe forenklede krav til dette. At forholdet mellom foreldrene like før innbruddet plutselig er harmonisk, etter at vi har blitt presentert et drapsforsøk noen sider tidligere, virker tvungent. Og mot slutten av boken blir de litterære knepene litt for mange.

Renberg har alle kjennetegn på å være en solid forfatter. Han produserer mye og har utgivelser innen flere sjangre. Man her får man følelsen av at han har skrevet litt for raskt. Angrep fra alle kanter er ikke en av bøkene som vil stå ut fra hans forfatterskap.