Tvileren Thomas

– Johannes vokser opp i et kristent miljø hvor visse spilleregler blir veldig viktige, men mer på det overflatiske planet: Ikke banne, ikke ha samboer, slike ting, sier Thomas Espevik.

Han debuterer i høst med romanen Hva ville Johannes gjort? på Flamme forlag, som i går lanserte høstlista si på Deichmanske bibliotek i Oslo. Tittelen spiller på mottoet «What Would Jesus Do», som var populært på armbånd til unge kristne på 90- og 00-tallet.

– Samtidig får ikke det han gjør mot andre noen konsekvenser. Han får ikke beskjed om å være der for de svake, som jo er det viktigste kristne budskapet.

Normale grusomheter

Særlig blir dette tydelig i måten Johannes og vennene hans behandler den jevnaldrede gutten David på. En gang stenger de ham inne i et hundehus utendørs mens de spiller TV-spill. Espevik sier han ville vise at en kristen oppvekst ikke nødvendigvis er prektig.

– Han gjør ganske fryktelige ting?

– Eller helt normale ting, som barn gjør. Da teksten min ble diskutert underveis på forfatter
studiet i Tromsø, var det flere som reagerte på hvor grusomme barna var. Jeg sier ikke at alle barn har tvunget en tannbørste inn i rumpa på en venn, som de gjør. Men det er ikke uvanlig at sånne ting skjer.

Romanens hoveddel består av korte kapitler, som følger
 Johannes på rundt åtte år. Siste del
 heter «Min tro» og kan leses som et avsluttende essay. Her ser fortelleren tilbake på barndommen og hvordan den har preget troslivet hans. Dette partiet kan minne om et personlig etterord.

– Det er ikke noe poeng for meg å skrive selvbiografisk, men grunnen til at jeg interesserer meg for disse tingene er at jeg er vokst opp i noen av de samme rammene som Johannes i romanen. Jeg ville skrive om vanskene med å navigere mellom et kristent hjem og andre verdensbilder.

LES OGSÅ: Bedehuset gjør inntog i samtidslitteraturen.

Virkelighetskollisjoner

Tydeligst kommer denne konflikten til uttrykk etter at Johannes og vennen Kristoffer har vært på kristenleir. Kristoffers mor er ikke kristen, og da han forteller henne om leiren i etterkant, får han ikke lenger besøke
Johannes. Hun mener familien er hjernevasket.

– Det er et sterkt øyeblikk for Johannes. Plutselig blir han dytta litt vekk. Den kristne oppveksten i møte med de andre virkelighetene gjør ham forvirra.

Thomas Espevik har til felles med Johannes at han ikke
 skjønte han var annerledes før han begynte på ungdomsskolen.

– Verdensbildet man har med seg hjemmefra virker lenge helt selvfølgelig: Om foreldrene dine sier at engler finnes, tviler du ikke på det.

På leirskolen forteller en 
leder om Jona og hvalen. Kristoffer spør om det er sant: «Selvfølgelig, sa han voksne. Alt som står i Bibelen er sant, om det hadde stått at det var en hval som bodde inni Jona, hadde det også vært sant, smilte mannen.»

– Jeg tror mange som vokser opp med et slikt bibelsyn kan oppleve en troskrise når de blir større og møter nye impulser, for eksempel gjennom studier. Sakte, men sikkert ser du at mye ikke henger på greip, og så må man skape sitt eget gudsbilde.

LES OGSÅ: – Jeg lurer på om jeg hadde det bedre da jeg var kristen, sier forfatter Monika Isakstuen.

Tvil

Espevik skal selv bli far denne måneden. Han forstår
 romanens foreldre, som ønsker å servere barna enkle og hyggelige fortellinger om Noahs ark, som om det var fakta, men syns selv det er vanskelig.

– Jeg får nok på en måte større problemer med å overføre min tro til mitt barn, for jeg syns mange av bibeltekstene er vanskelige å forholde seg til. Det er mye tvil involvert.

Espevik følger debatten om «kristne verdier» i valgkampen.

– For meg handler kristne verdier om å hjelpe de svake, med Jesus som forbilde. Jeg syns kristne burde vært mer opprørte av urettferdighet, i stedet for å være så opptatt av Pride-paraden og K-en i KRLE, sier debutanten.