Kultur

TV-julen skaper nye ritualer

Juleprogrammene på TV er blitt faste ritualer­ på linje med julekrybber og pinnekjøtt. At de sendes i ­reprise øker den nostalgiske verdien, mener medieforsker.

Det skapte et lite folkeopprør da NRK satte foten ned og stoppet Jul i Skomakergata, etter syv repriserunder. Og seerstormen slo inn da sendetidspunktet for Grevinnen og hovmesteren ble justert med en times tid, på lille julaften. Sinte tilbakemeldinger førte til at sketsjen måtte sendes om igjen senere, på kvelden før kvelden.

– Vi har behov for gjenkjennelse og ritualer. Hverdagen er full av endringer vi må forholde oss til, så vi trenger stabilitet og ritualer som skaper forutsigbarhet og trygghet i en omskiftelig verden. Seerne vil ikke ha noe nytt hvert år, de vil ha det kjente og kjære. Gjentagelsen bidrar til å forankre julen i en kjent og trygg ramme, mener førsteamanuensis Gunn Enli ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Samfunnsoppdrag

I NRKs julekalendre for barn kan vi ofte identifisere et samfunnsoppdrag, der kanalen vil bidra til å gi julen mening for både troende og ikke-troende grupper av befolkningen, mener hun.

– Vi kan ikke tenke oss en slem julekalender, det finnes alltid et underliggende budskap om å være snille med hverandre i disse seriene, sier medieforskeren.

Enli mener at det etter hvert er flere som har TV-julen som felles referanseramme, på bekostning av den rent kirkelige julefeiringen.

– Det vil fortsatt være rom for religiøse elementer i en TV-julekalender, men det må tas hensyn til at vi lever i et sammensatt religiøst landskap. Det er viktig at barn fra ulik religiøs bakgrunn skal føle seg inkludert. Adventsseriene er ikke nødvendigvis bare konkurrenter til den kristne julefeiringen, i et sekularisert samfunn er de også med på å demme opp for en ytterligere kommersialisering av høytiden, mener hun.

Ritualisering. Religionshistoriker Brita Pollan har forsket mye på juletradisjoner og påpeker behovet for gjentagelse.

– Julen er den mest rituelle høytiden vi feirer, der mest mulig skal være slik vi er vant til fra før. Ingen andre høytider gjør oss mer tradisjonsbevisste på hva vi gjør – og ikke minst, spiser. Tenk på hvor strenge vi er med hva vi serverer til julemiddagen. Den rituelle bevisstheten er økende, og har spredt seg til hele desember, mener hun.

Hun påpeker vårt behov for kontinuitet, og at alt det rituelle kommer fra en grunnleggende konservatisme.

– Avvik fra det vante er nærmest farlig. I gammel folketro måtte alt gjøres riktig for ikke å utløse de onde maktene, særlig på de mørkeste dagene i året.

Festmåned. Brita Pollan ser en rituell resonansbunn som forsterker seg – jul for jul.

– Julen blir en tid utenfor tiden. Julekalendrene på TV er med på å ritualisere hele førjulstiden – og gjøre desember til en festmåned. Dybden i den rituelle bevisstheten bunner i tradisjoner fra førkristen tid, forteller hun.

Når Grevinnen og hovmesteren og Tre nøtter til Askepott er blitt til rituelle knagger på vei inn i julehøytiden, er det mye basert på tilfeldigheter.

– Det er ofte ubegripelig hva som blir til rituelle symboler. Plutselig er det noe som slår an og folk må ha det om igjen for å komme i den riktige julestemningen, sier Brita Pollan.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur