Bruker tungetale 
som kunst

Under et mellomspill på «Balladen om Hans Nielsen Hauge» fra den nye plata til Håvard Rem, kommer noen sekunder med tungetale. I Romerbrevet 8, 26 i Bibelen forklares fenomenet med at «ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord».

– Hans Nielsen Hauge talte­ ikke selv i tunger, men han kalte sin opplevelse «en åndsdåp» – 130 år før pinsehøvdingen Barratt. Jeg fikk tungetalen på et kristent ungdomsmøte for 43 år siden. Noen synes dette er merkelig, men i lyrikermiljøet jeg tilhører har man forståelse for at språket er større enn fornuften. Også kunst og dikt kan formidle ting man ikke skjønner, sier Håvard Rem.

Tidligere har Rem skrevet tekster til Morten Harkets soloplater. Han har gjendiktet tekster av Bob Dylan og Leonard Cohen. I ti år var han med å oversette bibelen for Bibelselskapet.

Overtar for språket

Sønnen Simen (25) nøyer seg med å be, noe han det siste året har lært seg å verdsette.

– Bønnen er ikke noe jeg forbereder, det er mer improvisasjon – akkurat som jeg improviserer på gitaren. Da kommer tonene av seg selv.

– Hva betyr tungetalen for deg, Håvard?

– Jeg forstår ikke hva som sies, men ellers er det som å kunne et ekstra språk. Det skjer ikke så ofte, og jeg er nok bedre i italiensk enn i tungetale.

Håvard Rem forteller at da pinsevennene begynte å praktisere tungetale, trodde de selv at de snakket kinesisk.

– Jeg synes det minner mer om en syrisk eller arameisk dialekt, men det er meg egentlig helt likegyldig hva det ligner på, sier Rem.

Selv om jeg knapt kan regnes som kristen, har jeg beholdt ­gaven. Rare greier. Det er nok noe menneskelig.

– Står det ikke i Bibelen at det må være en som kan tyde budskapet, hvis det skal fremføres i en forsamling?

– Jo, det er Paulus som formaner menigheten om det, og pinsevennene har holdt på denne regelen i 2000 år. Selv reiste jeg meg aldri i en forsamling for å tale i tunger, fordi det ville vært flaut hvis ingen hadde tydningen. Tipper ingen kan tyde den på plata heller.

LES OGSÅ: – Sjansespill å spille inn tungetale

Outsidere

Åpningslåten på Hustavler heter «Ny nåde». Nåden går som en rød tråd gjennom hele plata: «Markveien» handler om ei narkoman jente søm døde i Markveien 5. «Støggaste jenta på jord», hun opplever en som blir hodestups forelsket i henne. I «Balladen om Hans Nielsen Hauge», skildres både bønnen og bakrusen hans. Det er ikke tilfeldig at Håvard Rem i tillegg til diktsamlinger, har skrevet biografier om Bjarte Baasland, Erik «Myggen» Mykland og Aril Edvardsen.

– Jeg har alltid vært opptatt av outsiderne, sikkert mye fordi jeg tidlig merket meg hvordan Jesus trivdes i lag dem. Vi mennesker er likere enn vi tror, uansett hvem vi er, sier Rem.

LES OGSÅ: 'Det mest inderlige ­uttrykket jeg kan tenke meg'

Falt på plass

Da Simen Rem, innimellom black metal-øvelser og konserter, begynte å smugtitte på farens lyriske utkast som lå strødd ut over skrivebordet hans, var den uforbeholdne respekten og kjærligheten til alle slags folk, det som grep ham mest.

– Det var lyrikk, men jeg tenkte det mest som «lyrics», altså sangtekster – som jeg fikk lyst til å sette melodier til. Tekstene var kortfattet, rett på sak, veloverveide, og tankevekkende, sier sønnen.

– Jeg har benyttet musikk til tekstene mine før, uten at det har fungert helt. Med Simens melodier falt alt på plass, sier Håvard Rem.

Sjekket barnebibler

Håvard Rem vokste opp med en far som var pinsepastor. Han døde da Håvard var 13 år. Sønnen fikk inn kristendommen med teskjeer både hjemme og på de evangeliske møtene han var med på.

– Da jeg selv ble far, trålet jeg bokhandlere for å finne gode barnebibler for Simen og søsteren hans. Jeg var sjelden fornøyd med språket i dem, og benyttet heller en vanlig bibel. Stort sett leste jeg Ole Brum og Thorbjørn Egner for dem, sier Håvard Rem.

Under sin egen tenåringstid hadde han ingen opprørstrang, bortsett fra miljøets vektlegging av det hinsidige.

– I deres øyne var livet her mest et forspill til det egentlige livet i himmelen. Det ble feil for meg. Ellers var mor og far så kloke og balanserte i sin trosformidling at jeg senere har kunnet ha en grei dialog med den. Dessuten var opprøret allerede gjort av pinsevenner som var en halv generasjon eldre enn meg, som Levi Fragell. Hva med å arrangere en frafallen-festival, hvor de som har forlatt troen kan samles rundt de åndelige sangene de ganske sikkert savner?

SE OGSÅ: Hvordan snakker vi om tro i det offentlige rom?

Fortolkende funksjon

Teologisk er tungetale å forstå enten som et tegn som i Bibelen knyttes til noen gjennombruddsfaser i den kristne misjonen eller den sees på som en nådegave til bruk i den kristne kirke. Den knyttes også til personlig bønn. «Den som taler i tunger, oppbygger seg selv», sier Bibelen.

Terje Hegertun, førsteamanuensis ved Det teologiske Menig­hetsfakultet, fremhever den ­erfaringen pinsekirker verden over har gjort, der nettopp 
tungetale har sin funksjon som ledd i ens personlige fromhetsliv.

– Vi nærmer oss pinse, og det kan jo være grunn til å minne om at tungetalen kom til uttrykk på pinsedag på en måte som gjorde at mennesker hørte om Guds gode gjerninger på sine egne språk. Den hadde altså en bestemt fortolkende funksjon. Bibelen sier at i det offentlige rom bør tungetale ledsages av tydningens gave for at den skal bli til nytte.

Hegertun er usikker på Rems motiv for bruk av tungetale i en kunstnerisk sammenheng.

– På generelt grunnlag vil jeg si at prosjektet høres noe underlig ut, fordi tungetale normalt er knyttet til personlig oppbyggelse.­ Det har sjelden, og kanskje ­aldri før blitt satt i en kunstnerisk sammenheng som sådan. Tungetale er et intimt bønnespråk, å forvalte det videre på en så fri måte føles umiddelbart fremmed.

LES MER: – Alle har den samme kilden

Skal kunne tydes

Rektor ved Høyskolen for Ledelse og Teologi, Karl Inge Tangen, forteller at det som finnes presentert av tungetale tidligere, stort sett begrenser seg til opptak fra karismatiske møter.

– Ifølge Paulus skal tungetalen kunne tydes, hvis det skal være til nytte for andre i det offentlige rom. Bruk av åndelig språk i kunstnerisk sammenheng, avhenger dermed veldig av konteksten det står i.

Eventuelle moralske kvaler knytter seg slik til platas prosjekt: Om musikken som helhet bygger opp under en forståelse av tungetalen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Frie kunstnere

Professor i idéhistorie, Jan-Erik Ebbestad Hansen, påpeker friheten en kunstner kan benytte seg av.

– Dette gjelder også på religionens vegne. Det finnes utallige eksempler på kunstnere som bruker ord og uttrykk fra for eksempel kristen mystikk. Alt fra Stein Mehren som snakker om «avgrunn» og «mørke», til Van Morrison som synger om «sitt høyere selv» eller forfatter Alf Larsen i sin dekning av Kristus-lyset i naturen. I kunstens tjeneste står også tungetale fritt til å benyttes. Også om det skulle være til inntekt for latterliggjøring eller satire.