Troende av alle slag drev heksejakt

Den verste heksejakten pågikk på 1600-tallet. Verst i Europa var det i Finnmark der 91 mennesker ble brent. Mellom 40.000 og 60.000 ofre er tallet for hele Europa fra 1500- til 1700-tallet. Gjorde reformasjonen det hele verre?

Rune Blix Hagen og Liv 
Helene Willumsen er kolleger ved Universitetet i Tromsø der de begge forsker på de historiske trolldomsprosessene. Nylig skrev Hagen en kronikk i Klassekampen med tittelen «Protestantenes heksejakt». Der hevder han at rettsforfølgelsen av såkalte trolldomsfolk fikk et kraftig oppsving i både Danmark og Norge med innføringen av en ny lov i 1617.

Klappjakt

«Ifølge lovteksten, som kom ut i forbindelse med 100-årsfeiringen for Martin Luthers teser, var utryddelsen av trollfolk et samfunnsansvar», skriver Hagen og mener økningen av hekseprosessene kan forklares «med ortodoksi, konfesjonalisering og fundamentalistisk statsreligion».

– Hvis ikke presteskapets formaninger om evig fortapelse, svovel og helvetesild skremte menneskene fra å anvende spådomskunst og helbredende magi, tok man i bruk hardere midler, skriver Hagen.

Han understreker at forfølgelsen ikke startet med loven fra 1617, men den intensiverte den. «Over 300 mennesker i Norge, de aller fleste kvinner, mistet
livet som følge av regimets klappjakt på trollfolk, som delvis var initiert av jubelfeiringen høsten 1617», skriver Hagen.

Han tegner et bilde av en jubelfest 400 år før årets reformasjonsjubileum. Trolldomsforordningen var en del av en det Hagen kaller en «moralsk lovgivningspakke» som også inneholdt lover mot sløsing, løsaktighet, pynte- og motesyke og utagerende atferd med fyll og spetakkel.

LES SVAR FRA BLIX HAGEN: Tror ikke uenigheten mellom ham og Willumsen er stor 

Trolldomslæren

– Luther skal ikke ha skyld for trolldomsforfølgelsen, sier Liv Helene Willumsen.

Hun er ikke uenig med Hagen om tallene fra trolldomsforfølgelsen i Finnmark. Fra 1600-1620 ble det avsagt ni dødsdommer. De neste 50 årene ble 79 dømt. De to forskerne er heller ikke uenige om at loven fra 1617 var avgjørende.

Men hun protesterer når Hagen kobler regimets jakt på trollfolk med hundreårsjubileet for reformasjonen. Hun mener den koblingen er problematisk både med tanke på tid og årsak. Trolldomsforfølgelsen var i gang lenge før 1617 både i Danmark-Norge og i Europa forøvrig.

– Vi må se på innholdet i loven. Der finner du en forståelse av trolldom som var mye eldre enn Luther og protestantismen. Den bygger på demonologiske forestillinger med djevlepakt og trolldomssamlinger som markerte ideer, sier Willumsen.

Hun viser til at lovens tankegods har røtter tilbake til 1400-tallet. For eksempel har både prekentekstene til fransiskaneren Bernardinus av Siena (1380-1444), dominikaneren og teologen Johannes Niders' Formicarius (Maurtua) fra 1475 og «Heksehammeren» – inkvisisjonens håndbok i heksejakt fra 1486, vært viktige for den senere forståelsen av heksefenomenet.

LES WILLUMSEN PÅ VERDIDEBATT: Troll i ord 

Ulike kirker

Trolldomsforfølgelsen startet i katolske områder rundt 1430, og Willumsen mener man ikke kan se det som foregikk i Finnmark isolert fra resten av Europa. Det demonologiske tankegodset spredte seg og var grunnlaget for intens heksejakt i det erkekatolske Trier i Tyskland på 1580-tallet og i det presbyterianske Skottland ti år senere.

– Noe av den mest intense trolldomsforfølgelsen foregikk altså både i katolske, presbyterianske og lutherske områder, påpeker Willumsen.

I boka Dømt til ild og bål har hun påvist hvordan ideene kom til Finnmark fra Skottland med lensherren på Vardøhus festning, John Cunningham. I løpet av sin karriere var han i tjeneste både for skotske kong James VI og vår egen dansk-norske Christian IV som begge var ivrige heksejegere.

LES KOMMENTAR: Sivilisasjonens blodspor

Kjedesaker

Willumsen gir i disse dager ut boka Kilder til trolldomsprosessene i Finnmark. Der kan vi lese om Maren i rettsreferatet omtalt som «et lite pikebarn». Sammen med fem andre jenter og 24 voksne kvinner var hun anklaget for trolldom.

– Jentene ble frikjent, men 20 kvinner ble brent fra høsten 1662 til april måned 1663. De var alle fra de små fiskeværene i Øst-Finnmark, forteller Willumsen.

Maren ble en del av de mange kjedeprosessene der de anklagede etter tilståelser ble spurt hvem andre som deltok på trolldomssamlingen. Slik vokste sakene og antallet ofre. Rettsreferatene har detaljene om Maren som hadde sett Fanden stikke en fleskeskinke ut i et vann slik at den raskt ble kokt. Ute i vannet lå folk nesegrus og kokte. De ropte som katter. Hun så navngitte kvinner i skikkelser som kråke, due, havelle, alke og skarvunge. Maren selv var i en kråkes skikkelse. Slike forestillinger om djevlepakt, hamskifte, flygeturer til samlinger av trollfolk der djevelen var til stede var sentrale deler av trolldomslæren.

LES OGSÅ: Luthers antisemittisme hadde dype kirkelige røtter

Ingen frikjennelse

– Disse ideene stammet ikke fra Martin Luther. Tvert imot benektet han at trolldomssamlinger og heksesabbater kunne finne sted, hevder Willumsen.

– Vil du frikjenne Luther og protestantismen?

– Jeg tror Luther og protestantismen har hatt betydning for kirkens preken av en veldig farlig djevleskikkelse som klarte å få herredømme over mange sjeler. Det har gjort at trollfolk ble sett på som farlige. Men når jeg ser på kjennelsene i trolldomssaker at de går ut av dåpspakten og inn i en ny pakt med djevelen, er det noe du finner i samtlige områder uavhengig av konfesjon, sier Willumsen.

Vårt Land lyktes ikke torsdag med å komme i kontakt med Rune Blix Hagen.

LES SVAR FRA BLIX HAGEN: Skylder ikke på Luther