Religion

Tro skaper TV-drama

En kontrollerende sekt, en kjærlighetssyk rabbiner og en grøsser om å finne tilbake til Gud. – Religion i TV-serier blir fort enten veldig destruktivt eller veldig misjonerende, sier TV-forsker.

Bilde 1 av 3

Se for deg en typisk religiøs TV-seriefigur. En av de første som melder seg, er kanskje pastor Eric Camden i dramaserien Den syvende himmel, som har problemer av typen: Døtrene mine går ut med tøffe gutter. Eller kanskje ser du troskyldige April Kepner i Grey's Anatomy, som insisterer på at hun skal være jomfru fram til hun er gift. I hvert fall helt til hun forelsker seg.

– Er du lei av TV-serienes skildringer av kristne som trangsynte klisjeer? Da kan du glede deg til en rekke aktuelle serier som tar både religion og troende mennesker på alvor, skriver Brita Häll, som er kommentator i svenske Kyrkans Tidning.

Hun mener å se en tendens til at flere aktuelle TV-serier tar tro på alvor.

«Rollefigurer tillates å bryte med troen på et mangefasettert og troverdig vis. Manusforfattere­ fordyper seg i temaet religion som individets drivkraft og viser at troen kan være en integrert del av et menneskes personlighet. Ikke nødvendigvis en tvangstrøye som forhindrer henne i å være seg selv,» skriver Häll.

Spennende å utforske

I The Path, som i Norge er tilgjengelig via HBO Nordic, følger vi medlemmene i en fiktiv, religiøs bevegelse kalt meyerismen. I et intervju med Variety forteller serieskaper Jessica Goldberg at manusforfatterne faktisk laget en egen bibel som skulle dekke bevegelsens livssyn, for å forsikre seg om at fortellinga ble konsistent.

– Som manusforfattere er det spennende å utforske hva som får folk til å tro, spesielt når de mer ekstreme eksemplene på tro er så til stede i samfunnet. I stedet for å påstå at noen er gale, mener jeg det er verdt å prøve å forstå hva troen er og hvor den kommer fra, sier Goldberg.

Den religiøse bevegelsen i The Path har blitt sammenlignet med scientologikirken, selv om serieskaperne avviser at det har vært hensikten. I et innlegg i Hollywood Reporter skriver Jessica Goldberg at meyerismen er basert på blant annet «det vakreste og mest overbevisende» hun fant i religionene hun selv ble kjent med i oppveksten. Derfor kan du finne trekk fra de fleste religiøse retninger, fordi de fleste religioner har ritualer som ligner hverandre, mener Goldberg.

– Religionene inneholder som oftest en form for dåp eller konvertering: Som scientolog må du undertegne en kontrakt, for å bli meyerist må du avgi løfter. Det er som regel en forklaring på hva som skjer når du dør: Himmel og helvete, reinkarnasjon eller liv på andre planeter. Meyeristene tror at når den menneskeskapte apokalypsen kommer, vil de bli gjenforent i hagen de skaper sammen her på jorda, skriver Goldberg.

LES OGSÅ: Krimfortellinger fra virkeligheten utfordrer både rettssystemet og seernes kritiske sans.

Ekstremisme-parallell

Også HBO-serien The Leftovers handler i stor grad om religion. Serien­ følger menneskene som blir igjen på jorda etter at 140 millioner har sporløst forsvunnet. Gry Rustad, som er TV-forsker ved Universitetet i Oslo, mener spesielt den andre sesongen er en metafor over hvorfor folk kan bli ekstremister.

– Serien er et eksempel på folk som ikke respekterer andres livssyn, og dermed blir voldelige og villige til å drepe for det de tror på. Slik er serien veldig interessant med tanke på grupperinger som IS.

Hun er enig i at dette er serier som tar religion på alvor, men mener både The Path og The Leftovers er veldig ekstreme representasjoner av religiøse.

– Begge seriene handler om hvordan religion fungerer som middel for hjernevask eller opiat, hvor folk ender opp med å bli voldelige og drepe. Det er organisasjoner som driver med utpressing og voldstrusler. Det er sikkert noen mennesker som opplever religion på den måten, men jeg håper det er et mindretall.

LES OGSÅ: Dette har Jesus og vampyrer til felles

Jødisk familie

Rustad trekker fram humorserien Transparent som en av de seriene som har religion som et viktig bakteppe. Serien, som er laget for Amazon, handler om Maura Pfefferman, en pensjonert collegeprofessor som står fram som transperson.

Amerikanske medier kaller serien Transparent det mest «jødete» TV-showet noen sinne. Blant annet har den kvinnelige rabbineren Raquel Fein en viktig rolle i serien. I stedet for å være en stereotyp figur, tar Transparent opp hvordan hun slites mellom å være en enslig kvinne som ønsker seg en familie og religiøs leder. I et intervju med The Forward forteller serieskaper Jill Soloway at hun er overrasket over de anti-semittiske kommentarene hun har fått på klipp fra serien på Youtube.

– Overraskende nok er det mer kontroversielt å være jøde enn transperson, sier Soloway.

Hun sier at serien gjenspeiler folk hun kjenner og de spørsmålene de sliter med: Skal jeg dra i tempelet, hvor lenge skal jeg være der, betyr dette noe, er noe av dette ekte?

LES OGSÅ: Muslimske kvinner heier på Sana

Brudd med troen

En religiøs plotlinje som går igjen i flere serier, påpeker Gry Rustad, er konflikten mellom foreldre og barn når barna bestemmer seg for å bryte med foreldrenes tro.

I Friday Night Lights, som handler om et fotballag i en småby i Texas, finner datteren til den kristne familien ut at hun er ateist. Det motsatte skjer i The Americans, der det sovjetiske spionparet som infiltrerer lokalsamfunn i USA, plutselig må forholde seg til at datteren har begynt å gå i kirken.

– Det jeg savner mest, er en framstilling av religion som er nyansert. Det blir fort enten veldig destruktivt og ondt eller veldig misjonerende. Det er sjelden at det religiøse aspektet bare er en del av karakteren, sier Gry Rustad.

– Hva er grunnen til at framstillingene ofte blir enten-eller?

– Serieskapere vil skape konflikt, og religion kommer gjerne inn i de tilfellene der de kan lage drama. Det gjelder både The Path og The Leftovers. Men i Transparent ser vi at det religiøse heller blir en del av rollefigurenes liv, sier Rustad.

– I USA ønsker ikke TV-bransjen å støte noen, derfor er de også forsiktige med å vise noen som tror på den ene eller den andre måten.

LES OGSÅ: Unge TV-seere har etterlyst en rollefigur som Sana i Skam

Sjokkerende budskap

En av seriene kommentatoren i Kyrkans tidning trekker fram, er grøsserserien Penny Dreadful, som sendes på HBO. I tillegg til å inneholde kjente figurer som grev Dracula, Frankensteins monster og dr. Jekyll, handler ­serien om Vanessa Ives, som mister troen på Gud og sliter med å finne veien tilbake. Serieskaper John Logan sier til Variety at Vanessa vil ha fred, og etter hvert viser det seg at hun antakeligvis ikke vil oppnå det før hun kommer til himmelen.

– Det er et sjokkerende budskap i 2016, men sånn er det. ­Serien handler om en kvinne som tror på noe så inderlig at hun er villig til å ofre livet sitt for det, sier Logan.

Gale prester

Her hjemme er Sana i NRK-serien Skam et ­direkte svar på at unge, muslimske jenter savnet noen de kunne identifisere seg med.

– De var lei av at den muslimske jenta var offer i mediene. Hvis Sana får sin egen sesong, vil nok religion bli enda viktigere, tror Rustad.

Ellers har norske serier en tendens til å framstille prester som ganske utrerte. De nyeste eksemplene er den strenge prestefaren i Mammon (spilt av Terje Strømdal), og den sleipe ungdoms­presten Kampen for tilværelsen.

– Prestene blir karikerte arke­typer, som er lite representative.­ Men det er for så vidt ikke noe rarere at vi ikke finner nyanserte presteskikkelser enn at det nesten ikke finnes kvinnelige hoved­karakterer i norske serier.

Mindre religion

Til tross for at mange serier omhandler religion, avviser Gry Rustad at vi kan snakke om noen religionsbølge i amerikanske serier.

– Religion har alltid vært til stede, det interessante er at det faktisk er mindre tilstedeværende­ i seriene enn det er i dagliglivet til amerikanerne. Kanskje fordi seriene ofte foregår i urbane områder, der folk er mindre religiøse.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion