Kultur

Topper listene og begeistrer korfolket

Over hele verden synger kor de klangfulle sangene til Ola Gjeilo. Nå topper den norske komponistens nye plate listene – på tross av lunkne anmeldelser.

Den nye platen på Decca heter bare Ola Gjeilo, noe som bekrefter­ at den norske komponisten har et navn som selger. Platen har allerede vært på andre plass på klassisk-listene både i USA og England. I Norge debuterte den på topp på klassisklisten og på fjerdeplass på den generelle iTunes-listen.

Den nye utgivelsen er et komponistportrett.

– Det er min første plate på selskapet, og de ville gjøre en bred presentasjon av musikken min, både gammelt og nytt. Jeg er glad i det spontane og liker aller best å improvisere, her spiller jeg blant annet en pianoimprovisasjon rundt mitt eget korverk Ubi caritas, forteller komponisten.

Jazz

På den nye utgivelsen har han med seg de to engelske vokalensemblene Tenebrae og Voces8.

– Grepet med pianoimprovisasjon til korverk er inspirert av Jan Garbareks saksofon-spill i samarbeid med Hilliard-ensemblet, forteller han.

Et annet forbilde er pianisten Keith Jarrett som også begynte med jazz og beveget seg over i klassisk musikk.

LES MER: Vil ha korsang på blå resept

Ola Gjeilo vokste opp med musikk­ fra ulike sjangre. Som fire-­åring gjenskapte han ­musikk fra radioen.

– Jeg hadde nok et tidlig utviklet øre, sier han, uten å gjøre noe stort nummer av det.

Selvlært

Gjenskaping utviklet seg til improvisasjon, og Ola Gjeilo var selvlært helt til etter videregående skole.

– Da ble jeg elev av Wolfgang Plagge, en fantastisk lærer som ga mange viktige input, både kreativt og musikkfilosofisk.

Ola Gjeilo studerte kirke­musikk i to år på Norges Musikkhøgskole, før han dro til Juillard School of Music i New York i 2001. Han har også studert ved Royal College of Music i London. Komponisten har nå hatt base i New York i 15 år, og blir mer og mer etterspurt internasjonalt.

Men tross kommersiell suksess og begeistring fra korfronten; han er ikke like populær blant kritikere med en forkjærlighet for mer modernistisk klassisk musikk. Aftenpostens ­Maren Ørstavik karakteriserte den nylig som vakker, men svulstig og Disney-aktig.

LES MER: – De varme hjertene som brenner for arbeidet med barn og unge i kirken er blitt stemoderlig behandlet, mener Ørnulf Elseth.

Meditativt

– Konstruktiv kritikk er alltid givende, men jeg er ikke veldig opptatt av hva kritikerne­ mener; positivt eller negativt. Det viktige for meg er om mennesker blir berørt av musikken min, sier Gjeilo.

Mange av komposisjonene heller mot det meditative.

– Men mye er også preget av sterkere emosjoner. Noen ­betegner uttrykket mitt som ­cinematisk – og at det oppstår bilder gjennom musikken. Ett av mine mål er å skape en rik, symfonisk lydverden uten bruk av store ­ensembler. Til korverkene bruker jeg ofte piano og strykekvartett. Jeg prøver å skape en lyd som er større enn summen av komponentene, sier Gjeilo, som også lar seg inspirere av naturen.

– Verket Tundra for kor, piano og strykekvartett er inspirert av Hardangervidda, sier Gjeilo, som også liker å improvisere over norske folketoner.

– Du bruker de latinske messe­leddene i noen av verkene dine. Komponerer du med tanke på liturgisk bruk?

– Jeg har alltid likt å tonesette­ spirituelle tekster, og det latinske språket er veldig godt å synge. Jeg er generelt veldig inspirert av messeteksten, og har et nært forhold til kirkemusikk; helt fra middelalder til i dag. Jeg komponerer først og fremst med tanke­ på konsertbruk, men er alltid glad hvis musikken min blir brukt i liturgisk sammenheng, forteller Gjeilo, som også har vært pianist i Lommedalen kirke.

LES MER: Her samarbeider kor og trosopplæring

Epidemi

Gjeilos komponistlærer Wolfgang Plagge roser ham for kunstnerisk vågemot.

– Han er trofast mot sitt idiom,­ og tør å være seg selv. For en kunstner må det være både en rett og en plikt. Ola treffer i kraft av sin oppriktighet, selv om forståsegpåerne ikke liker det. Det kan virke som jo mer et samfunn blir opptatt av demokrati, jo sterkere råder diktaturet i kunstverdenen, mener Plagge og spør hva som er så farlig med Gjeilos musikk.

– Er vi redd for en epidemi av musikk folk liker? spør Plagge.

Dirigent Carl Høgset bekrefter­ Ola Gjeilos status som korkomponist.

– I Grex Vocalis har vi fremført mange verk av ham, og flere kommer. Neste uke skal jeg til ­Japan for å dirigere hans Sanctus, et krevende åtte-stemmig verk, forteller dirigenten.

Carl Høgset berømmer Gjeilo for å lage musikk som er lett å innarbeide, også for amatørkor.

– Han lager korverk som klinger godt, men det er ikke akkurat avantgardistisk. Det er vakkert og mildt dissonerende, koristene er veldig begeistret og det har en ubetinget publikumsappell, sier Høgset.

Han skjønner kritikerne som opplever det klissete.

– Noe av det kan virke litt søtt, men hva er galt med det som er vakkert og bruksvennlig? Ikke all musikk må nødvendigvis bringe noe nytt, mener Høgset.

Talent

Dirigent Grete Pedersen har urfremført Gjeilos Reconciliation (Forsoning) for kor og cello med Det Norske Solistkor. Hun dirigerte også Musikkhøgskolens kammerkor i verket Unicornis captivator, basert på en burlesk middelaldertekst, som han komponerte som student.

– Han viste et tydelig talent og musikken traff veldig godt til den litt surrealistiske stemningen i Unicornis captivator, sier Grete­ Pedersen, som allerede da så hans potensial i det amerikanske­ kormarkedet.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur